Margit Sandemo
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Margit Sandemo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. april 1924 (87 år) |
||
| Ektefelle | Asbjørn Sandemo (1946-99) (død) | ||
| Yrke | Forfatter | ||
Margit Sandemo (født 23. april 1924 på Østre Toten) er en norsk/svensk forfatter av populærlitteratur. Sandemo er oppvokst i Sverige og skriver på svensk. Hun flyttet tilbake til Norge i voksen alder. Hun debuterte i 1964 og har totalt skrevet nærmere 200 bøker (2008). Tilsammen er hennes bøker solgt i mer enn 35 millioner ekemplarer. Alle hennes norske skjønnlitterære bøker er utgitt av Bladkompaniet.
Margit Sandemo er datter av forfatteren Anders Underdal; og hun har hevdet at han var en uekte sønn av Bjørnstjerne Bjørnson[1]. Margit Sandemo giftet seg i 1946 med Asbjørn, og de var gift inntil han døde i 1999.
Innhold |
[rediger] Bokutgivelser
Sandemos mest kjente er romanserier:
- Sagaen om Isfolket (1982-1989)
- Heksemesteren (1991-1994)
- Sagnet om Lysets Rike (1995-2000)
- De svarte ridderne (2000-2003)
- Blålys! (2004)
- Trollruner (2005-2007)
[rediger] Margit Sandemos beste føljetonger / Margit Sandemos beste dobbeltbok
- «Barn av ensomheten» (1978)
- «Nattens tårer» (1978)
- «Fredløse hjerter» (1966)
- «Konkylien» (1979)
- «Den sorte engel» (1972)
- «Ridderens datter» (1980)
- «Piken med sølvhåret» (1971)
- «Farlig flukt» (1965)
- «Bergtatt» (1965)
- «Skogen har mange øyne» (1978)
- «De hvite steinene» (1970)
- «Skyggen av en mistanke» (1980)
- «Over alle grenser» (1967)
- «For meg fins ingen kjærlighet» (1982)
- «Elskede, hvem er du» (1974)
- «Dypt inne i skyggene» (1979)
- «Forhekset» (1970)
- «Tårnet i det fjerne» (1974)
- «Spøkelsesborgen» (1968)
- «Fabians brud» (1974)
- «Det vanskelige valget» (1982)
- «Brev til Ensom» (1965)
- «Under evige stjerner» (1965)
- «De forlatte barna» (1976)
- «Meldt savnet» (1975)
- «Kirken ved havet» (1982)
- «Hekser kan ikke gråte» (1975)
- «Ulven og månen» (1969)
- «Kongens brev» (1984)
- «De tre frierne» (1964)
- «Nøkkelen» (1977)
- «Kongekronen» (1976)
- «Jomfruen fra Tåkeskogen» (1976)
- «Sindre, min sønn» (1977)
- «Selv om jeg elsker deg» (1978)
- «Stjernetegnet» (1984)
- «Gullfuglen» (1979)
- «Lyset på heden» (1986)
- «Søk ikke for dypt» (1991)
- «I natten stillhet» (1998)
- «Ensom i verden» (1999)
- «Tessa» (1996)
- «Den mørke sannheten» (2001)
- «Legenden om den øde skogen» (1992)
- «Barnebruden» (1998)
- «Drømmen om en venn» (1996)
- «Yrsa - den glemte dronningen» (2008)
- «Spindelvev» (2009)
Margit Sandemo har også skrevet flere frittstående bøker, blant annet disse:
- Draugens hånd
- Livsglede
- Kjære Margit
- I død og lyst
- Grav under høstløv
- Skattejakten
- Vi er ikke alene
- Jovisst har dyrene sjel
- Jovisst har dyrene sjel 2
- Jonathan (1973)
- Vargabys jomfruer (1973)
[rediger] Referanser
- ^ Farskapsrelasjonen skal ha eksistert som ett blant flere liknende rykter knyttet til Bjørnsons påståtte utenomekteskapelige forhold men ble fremsatt som en påstand av Margit Sandemo 1. desember 1984 i avisa Avisa Valdres og betegnet som «en lenge bevart familiehemmelighet», og hun har også senere gjentatt påstanden. I boka Bjørnsons kvinner og Margit Sandemos ‘familiehemmelighet’ (Genesis forlag, Oslo 1999) konkluderer forfatteren Audun Thorsen, blant annet på bakgrunn av samtaler med Underdal, som han var en nær venn av, at påstanden må anses motbevist
[rediger] Se også
[rediger] Eksterne lenker
- Biografi om Margit Sandemo Norges Isfolketforening
- NRK: Lydfiler med Margit Sandemo
- Margit Sandemo i NRK Forfatter
- Margit Sandemo i Dagbladet Forfatter
- Margit Sandemo i Aftenposten Alex