Sørjukagirsk
| Sørjukagirsk | |||
|---|---|---|---|
| Одул | |||
 | |||
| Brukt i | Russland[1] | ||
| Region | Sakha og Magadan oblast | ||
| Antall brukere | 370 (sørjukagirsk og nordjukagirsk)[2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Jukagirsk Sørjukagirsk | ||
| Skriftsystem | det kyrilliske alfabetet | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-3 | yux | ||
| Glottolog | sout2750 | ||
Sørjukagirsk (også kalt kolyma- eller skogjukagirsk; russisk: южноюкагирский, колымский юкагирский, лесной юкагирский, juzjnojukagirskij, kolymskij jukagirskij, lesnoj jukagirskij) er et jukagirsk språk som snakkes i nordøstlige Russland, primært i byene Nelemnoje og Zyrjanka i Republikken Sakha og i Srednekolymsk, Sejmtsjan og Balygytsjan i Magadan oblast.[3]
Helt fram til 1980-tallet hadde ikke sørjukagirsk hatt noe skriftspråk; skriftspråket, som er en versjon av det kyrilliske alfabetet, ble først brukt i publikasjonen «Yukaghir folklore» (Irina Nikolajeva 1989) og brukes i dag i skolene i Nelemnoje. Sørjukagirsk er ett av to overlevende jukagirske språk. Det andre jukagirske språket, nordjukagirsk, snakkes i dag i byene Andrjusjkino og Kolymskoje i nordlige Sakha. Det har tidligere eksistert to andre jukagirske språk, omokisk og tsjuvansk, men disse hadde dødd ut innen begynnelsen av 1900-tallet. Den jukagirske språkfamilien regnes konvensjonelt som en isolert språkfamilie, men en hypotetisk uralsk-jukagirsk språkfamilie har blitt foreslått.[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «ScriptSource - Russian Federation». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «Yikaghir, Southern» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 15. mars 2017.
- ^ «About the Yukaghirs» (engelsk). Suomalais-Ugrilainen Seura. Besøkt 15. mars 2017.
- ^ Björn Collinder (1940). Jukagirisch und Uralisch (tysk). Uppsala: Almqvist & Wiksell.