Rune Hauge (fotballagent)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For andre personer med det samme navnet, se pekersiden Rune Hauge
Rune Hauge
Rune Hauge etter en Tottenham-kamp sommeren 1993.
Født23. apr. 1954Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelseIdrettsagent, fotballspiller, bridgespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Rune Hauge (født 23. april 1954) er en norsk fotballagent fra Voss i Hordaland.

Han er utdannet siviløkonom fra Nürnberg i Tyskland og har også vært assistentmanager i FC Nürnberg. I 1984 forlot han den tyske toppklubben og ble tilsatt som markedssjef havnet i Bryne Fotballklubb.

I 1987 startet han flere virksomheter sammen med kamerater (blant dem Kjell Schou Andreassen, Dag Kaas og Arne Larsen Økland), innen sponsorvirksomhet, spillerformidling og lederutvikling. Et finansselskap og reklamebyrå ble også etablert. Etter tre år ble Hauge fotballagent på heltid.

Han stiftet også selskapet Profile Media som har sin hovedvirksomhet innen megling av medierettigheter.

Rune Hauge solgte i 2005 medierettigheter til norsk fotball til TV 2/Telenor for én milliard kroner. Meldingene ble ikke bare positive da det ble kjent at Norges Fotballforbund hadde solgt medierettighetene til norsk fotball for utrolige én milliard kroner til TV 2 og tv-distributøren Canal Digital. I hovedsak skyldtes dette at Rune Hauge og hans selskap hadde fått 100 millioner kroner i honorar for å megle i havn avtalen.

Selskapet har også forhandlet om svensk ishockey, en fireårsavtale med Canal+ og Sportfive til 900 millioner svenske kroner. Rune Hauge er en dyktig bridgespiller med blant annet gull fra europamesterskapet.[1]

Korrupsjonssaker[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble den tidligere Arsenal-manager George Graham utestengt fra fotballen i ett år. Grunnen til dette var at Graham skal ha mottatt 425 000 pund (rundt 5 millioner norske kroner) under bordet fra agent Rune Hauge, i forbindelse med overgangene til norske Pål Lydersen og danske John «Faxe» Jensen.[2]

Overganger formidlet av Rune Hauge[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Vegard Brekke (17. juni 2009). «Knusende norsk seier i finalen». nettavisen.no. Arkivert fra originalen 8. august 2010. Besøkt 27. juli 2013. 
  2. ^ Collins, Roy (18. mars 2000). «Rune Hauge, international man of mystery». The Guardian. London. Besøkt 27. juni 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]