Rudolf Burennæus
| Rudolf Burennæus | |||
|---|---|---|---|
| Død | 17. jan. 1708[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lærer | ||
| Embete | |||
Rudolf Burennæus (ca. 1670–1708) var en dansk filolog og lærer. Han var rektor ved Bergen katedralskole fra 1704 til sin død, og en av Ludvig Holbergs lærere. Han er også kjent som latinsk dikter.
Slekt[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av landsdommer over Fyn og Langeland Johan Rudolf Burennæus og Cathrine Bayer. Farfaren Rudolf Burennæus var død som borgermester i Kiel. Han var fetter av geheimeråd Mathias Moth og kong Christian Vs elskerinne Sophie Amalie Moth.
Selv var han gift med Karen Edvardsdatter (død 1757), datter av hans forgjenger som konrektor i Bergen Edvard Edvardsen og Christence Schreuder.
Liv[rediger | rediger kilde]
Etter foreldrenes død ble Burennæus fra 1684 oppdratt i huset hos en slektning, sognepresten i Dalby Matthias Thestrup. Han fikk privat undervisning, før han i 1687 ble elev ved skolen i Odense og dimittert til universitetet i 1689. Etter å ha fullført studiene i 1692 var han ett og et halvt år i Kiel, før han besøkte Wittenberg og andre utenlandske universiteter. Han vendte tilbake til Danmark i 1694.
I 1695 ble Burennæus utnevnt til konrektor ved skolen i Bergen. Etter brannen i Bergen i 1702 forlot rektoren Søren Lintrup byen. Burennæus overtok ledelsen av skolen og ble 18. oktober 1704 utnevnt til hans etterfølger. Burennæus hadde selv mistet alle sine eiendeler i brannen, men fikk økte inntekter ved at av sognekallet Hamre (Hammer) på Osterøy ble lagt til rektoratet. Burennæus lot seg ordinere til prest og utførte prestetjeneste i kallet ved høytider og enkelte andre anledninger, men ellers ble tjenesten forrettet av en lønnet kapellan.
Virke[rediger | rediger kilde]
I ettertid er Burennæus kjent som en av Ludvig Holbergs lærere ved skolen i Bergen. Han var også en av de siste produktive latinske poetene i Norge, ved siden av Niels Stub. I 1699 fikk han trykt diktsamlingen Epigrammata sacro-profana et serio-jocosa i København. Samlingen innledes med et ærevers til en prest på Manger to hørere ved skolen i Bergen, Henrik Frimann og Hartvig Skjelderup. Diktene i samlingen er leilighetsvers til brylluper og begravelser, eller besøk av viktige personer i Bergen.[2] Francis Bull omtaler diktene som «kvikke og velformede».[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dansk biografisk Lexikon, 1. utgave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Daae (1872).
- ^ Bull, Francis (1958). Norges litteratur fra reformasjonen til 1814. Aschehoug. s. 187.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ludvig Daae: «Optegnelser til Ludvig Holbergs Biographi», i Historisk Tidsskrift (1872), s. 258–59
- Daniel Thrap: «Burennæus, Rudolph», i Dansk biografisk Lexikon, III. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1889, s. 259
- Erichsen, A.E. (Andreas Emil) (1906). Bergens kathedralskoles historie. xx: [Skolen].