Bussboikotten i Montgomery

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rosa Parks i 1955, med Martin Luther King jr. i bakgrunnen

Montgomery Bus Boycott var en politisk og sosial protestaksjon rettet mot raseskillelovene i den offentlige transporten i byen Montgomery i Alabama.

Rasesegregeringen på bussene[rediger | rediger kilde]

Rasesegregeringen på bussene i Montgomery fungerte slik at hvite mennesker gikk på bussene foran, og sorte gikk på bak. Så lenge det var plasser, fylte passasjerene opp setene til nødvendigvis møttes et sted midt i bussen når den ble full av reisende. Hvis da nye sorte reisende kom på bussen, måtte de stå. Men om det i en slik situasjon kom på hvite mennesker, måtte de sorte som satt på plassene nærmest de hvite passasjerene avgi både plassen og hele rekken til de nyankomne hvite passasjerene, slik at en hel ny rekke ble frigjort for hvite passasjerer, samtidig som en unngikk at hvite og sorte passasjerer satt på samme rekke.

Ofte var det slik at de sorte måtte gå på bussen foran, betale, og så gå av igjen, for å gå på bussen bak gjennom en egen dør.[1][2] Ved noen anledninger kjørte bussjåføren fra de sorte passasjerene før de rakk å komme på bussen igjen.[3] Busselskapet National City Lines eide det lokale busselskapet Montgomery Bus Line på denne tiden, og National City Lines eide en rekke busselskaper flere steder i USA.

Rosa Parks[rediger | rediger kilde]

Boikotten ble utløst etter at afro-amerikanske Rosa Parks nektet å gi setet sitt på buss nr. 2857 til en hvit mann 1. desember 1955. Den hvite mannen hevdet han hadde rett på det «svarte setet» siden den hvite delen var full.

Motivet var at hun var lei av bli behandlet som en annenrangs borger. Hun hadde også selv tidligere opplevd å blitt frakjørt av bussen etter at hun hadde betalt, dette var den samme bussjåføren, James F. Blake, som kjørte også denne gangen. Da Blake ba alle de sorte forlate den rekken Parks satt på, adlød alle unntatt henne. Parks ble arrestert for ikke å etterkomme bussjåførens seteanvisninger.

Hun ble funnet skyldig 5. desember[4] og ble ilagt en bot på Parks $10 pluss saksomkostninger på $4[5], men hun anket. Men E.D Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.

Boikottaksjonen[rediger | rediger kilde]

Saken ble en viktig symbolsak for den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av de nokså ukjente Martin Luther King jr. og Ralph Abernathy, seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang bussboikotten som varte fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot segregeringen.

Samtidig ble det motaksjoner fra enkelte hvite kretser i knytning til White Citizens' Council, hvor antall medlemmer ble doblet under aksjonen. Husene til både Martin Luther King og Ralph Abernathy ble utsatt for brannbomber, sammen med fire sorte baptistkirker. Mange av de som boikottet bussen ble angrepet.

I henhold til en bestemmelse fra 1921 ble 156 sorte protestanter arrester for å «hindre» en buss, blant dem var King. Han ble lagt en bot på $500 fine eller 386 dager i fengsel, og sonet to uker. Dette slo tilbake da fengslingen av King ga protesten stor oppmerksomhet over hele USA. Selv kommenterte King arrestasjonen ved å si: «I was proud of my crime. It was the crime of joining my people in a nonviolent protest against injustice.»[6]

Virkning[rediger | rediger kilde]

Det viktigste resultatet var ikke at busselskapet mistet store deler av inntektene sine, da de sorte utgjorde den største brukergruppen, men at 20. desember 1956 kom De forente staters høyesterett fram til at raseskillelovene i Alabama og Montgomery var grunnlovsstridig.[7]

Denne seieren førte til at byen måtte endre sine vedtekter til at alle passasjerer kunne sitter hvor de ville. Busboikotten ble da opphevet, 20. desember 1956, etter 381 dager.

Boikotten hadde virkninger langt utenfor Montgomery og den rasesegregering som hadde vært på offentlig transport flere steder. Den ga gjenklang gjennom hele USA og ble en viktig stimulans for borgerrettighetsbevegelsen.[8] da den gjennom denne aksjonen fikk sin første, store seier. Den ga også Martin Luther King, jr. nasjonal oppmerksomhet og gjorde ham til en av borgerrettighetsbevegelsens viktigste ledere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Garrow, David J. Bearing the Cross: Martin Luther King Jr. and the Southern Christian Leadership Conference, side 13, 1986 ISBN 0-394-75623-1. David Garrow skrev: «Mrs. [Rosa] Parks once told ... how she had been physically thrown off a bus some ten years earlier when, after paying her fare at the front of the bus, she had refused to get off and reenter by the back door -- a custom often inflicted on black riders.»
  2. ^ Martin Luther King, Jr.: Stride Toward Freedom: The Montgomery Story, gjengitt: Montgomery Bus Boycott: «Frequently Negroes paid their fare at the front door, and then were forced to get off and reboard at the rear.»
  3. ^ William J. Cooper, Jr., Thomas E. Terrill: The American South: A History, bind II, 4 ed., Rowman and Littlefield, 2009, side 730.
  4. ^ «Parks, Rosa Louise». Encyclopedia Americana.
  5. ^ «Rosa Parks, civil rights icon, dead at 92» The Boston Globe, 25. oktober 2005, besøkt 1. desember 2010
  6. ^ The Life and Words of Martin Luther King, Jr. (del 1 av 2)
  7. ^ Montgomery Bus Boycott, besøkt 1. desember 2010
  8. ^ Wright, H. R: The Birth of the Montgomery Bus Boycott, side 123. Charro Book Co.,Inc.,1991. ISBN 0-9629468-0-X