Blindpassasjer (TV-serie)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blindpassasjer
Sjanger Thriller
Science Fiction
Krim
Medvirkende Henny Moan (Leda)
Marit Østbye (Gaia)
Trini Lund (Elis)
Bjørn Floberg (Akeron)
Ola B. Johannessen (Jason)
Ole-Jørgen Nilsen (Byråkraten)
Erik Tandberg (Kommentatoren)
Musikk Egil Monn-Iversen
Nasjonalitet Norge Norge
Språk Norsk
Produksjon
Produsent Egil Monn-Iversen
Regi Stein Roger Bull
Manus Jon Bing
Tor Åge Bringsværd
Lengde 111 min.
Sending
Produksjon NRK Filmavdelingen
Utgitt 27. oktober 1978 (NRK)
Eksterne lenker
Eksempelbilde (er ikke hentet fra TV-serien)

Blindpassasjer er en norsk miniserie på tre episoder fra 1978 skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd og regissert av Stein Roger Bull for NRK Filmavdelingen. Blindpassasjer kan beskrives som en science fiction-kriminal hensatt til verdensrommet, men den inneholder også elementer av grøss og thriller. Serien ble sendt i Detektimen høsten 1978 (med sendestart fredag 27. oktober) og vakte oppsikt fordi det var den første norske science fiction-serien som ble lagd for norsk TV. NRK lanserte den på DVD den 28. mars 2007 etter gjentatte oppfordringer fra publikum.

Serien ble også vist i de andre nordiske landene og ble særlig populær i Sverige. Svenskene «sperret øynene opp» og undret seg over at nordmenn kunne lage så gode serier. «Landet med bare lusekofter har gått forbi oss med flere hundre år», skrev en av de svenske avisene da den ble vist i Sverige.[1] Begeistringen førte til at svenskene ble med på å dele produksjonskostnadene på Bing og Bringsværds andre science fiction-serie Ta den ring. Forfatterduoen fikk også i oppdrag av svenskene å forfatte en ny TV-serie om stjerneskipet «Marco Polo», men dette ble skrinlagt etter en tid.[2]

Bing og Bringsværd ble i 1979 tildelt Rivertonprisen for sitt arbeid med serien.

Historien[rediger | rediger kilde]

Stjerneskipet «Marco Polo» er på vei fra et rutineoppdrag på planeten Rossum. Mens mannskapet ligger i dvale begynner det å skje merkelige ting: Et slags omriss av et menneske beveger seg på monitorskjermene i kontrollrommet og setter det ene kameraet etter det andre ut av funksjon. Det kan bare bety en eneste ting – at det finnes en blindpassasjer om bord. Når besetningen på fem våkner opp virker alt som normalt, men snart oppdager de bildene på monitorskjermen og skjønner at de ikke er alene. Men samtidig registrerer datamaskinen bare de fem som skulle være om bord.

Mens de prøver å finne ut hvor denne blindpassasjeren er, finner de et tomt romskip som også ser ut til å ha hatt besøk av en blindpassasjer. Etter analyser av støvet ombord i «Marco Polo», finner de ut at blindpassasjeren er en biomat – en biologisk robot bygd opp av programmerbare organiske molekyler – og at biomaten har tatt plassen til en av mannskapet.

Besetningen deler seg i spørsmålet om hvordan de skal finne blindpassasjeren. Gaia, som er biolog, foreslår at de skal operere inn radiosendere under huden for slik å kunne identifisere den av dem som ikke er et menneske. Sosiologen og lingvisten Jason går imot dette forslaget og hevder at det eneste fornuftige er å finne ut hvorfor blindpassasjeren er ombord i «Marco Polo». Jason mener svaret ligger i forskningsmaterialet fra planeten Rossum og bruker all sin tid til å forske i dette.

Samtidig er «Marco Polo» truet av en annen fare. Stjerneskipets destinasjon, Stasjon Nexus, fyrer av en torpedo mot «Marco Polo». Dette gjøres fordi Stasjon Nexus ikke kan ta sjansen på at blindpassasjeren kommer ombord i stasjonen. Torpedoen kan desarmeres av Stasjon Nexus, men dette blir ikke gjort før blindpassasjeren blir funnet. Dette setter naturligvis mannskapet under ytterligere press. Samholdet mellom dem blir satt på en voldsom prøve etterhvert som tiden går og døden fortoner seg mer og mer viss.

Besetningsmedlemmene anvender teknologi og logikk for å forsøke å finne blindpassasjeren, men det virker fåfengt i og med at biomaten ser ut til å være en perfekt kopi av det mennesket det har kopiert. Mannskapet trenger noe som er sjelden kost ombord i et høyteknologisk stjerneskip: en situasjon der biomaten trenger å improvisere og slik kanskje avslører seg. Blindpassasjer blir således en fabel om jakten på det som utgjør essensen av å være menneskelig.

Episoder[rediger | rediger kilde]

  1. «Stjerneskipet 'Marco Polo'»
  2. «Det fremmede romskipet»
  3. «Hvem av oss er den drepte?»

Planeten Rossum[rediger | rediger kilde]

Oppdiktet planet som kretser rundt Barnards stjerne, en rød stjerne som ligger omtrent 5,9 lysår fra Jorden i stjerneblidet Ophiuchus (Slangebæreren). Ordet Rossum synes å være hentet fra det tsjekkiske teaterstykket R.U.R : Rossum's Universal Robots fra 1920 hvor også begrepet robot dukket opp for første gang.

Planeten Rossum er blant annet befolket av roboter som opptrer som 1700-1800-talls bønder. Menneskene som konstruerte robotene for å motvirke en økologisk krise, har gått i dekning – etter alt å dømme i underjordiske byer. Rossums atomsfære er rødaktig p.g.a. det røde lyset fra Barnards stjerne. På Rossum benyttes et alfabet som likner omvendte gotiske bokstaver.

Om serien[rediger | rediger kilde]

Tor Åge Bringsværd, en av hovedforfatterne av serien

Blindpassasjer (som forøvrig hadde arbeidstittelen Marco Polo) ble regnet som en av de mest kompliserte produksjoner NRK hadde påtatt seg til da og ble en særdeles stor utfordring for rekvisittavdelingen og teknisk tjeneste.

NRKs Studio 2 ble ombygd til et eneste stort stjerneskip med fremtidsrettet interiør. Her kunne man finne avdelinger som blant annet en moderne grønnsakshage med levende planter, samt avdelinger for andre spiselige ting som ørret og kyllinger.[3] Studioet besto dessuten av en rekke futuristiske kulisser, som for eksempel korridorene, kontrollrommet og den meget spesielle «soveavdelingen». Både kulissene og deler av seriens tema kan gi assosiasjoner til samtidige sciencefictionfilmer som blant annet Alien.[4][5][6][7]

Rekvisittene hadde Sigurd Slembe ansvaret for, og kostymene var kreert av Ivar Karlsen, mens Rijk van Ravens hadde ansvaret for selve scenografien.

Produksjonen brukte Erik Tandberg som konsulent. Hans jobb var for en stor del å gi en uttalelse på graden av sannsynlighet i forhold til hva fremtidsforskningen anså for rimelig. Tandberg hadde også fortellerstemmen. Det ble brukt datautstyr og spektrografer i 180 000 kroners-klassen. Syv kameraer ble benyttet, åtte forskjellige videobåndmaskiner gikk samtidig (hver av skjermene i romskipet skulle ha «sitt» bilde), og skuespillerne hadde hver sine mikrofonsendere.[8] Caprino Filmcenter var ansvarlig for «utendørsbildene» fra verdensrommet og skipet sett utenfra. Modellen av «Marco Polo» var i virkeligheten bare én meter i diameter, mens det fremmede romskipet ikke var mer enn halvparten så stort.[9]

I følge seriens regissør, Stein Roger Bull, var det lydteknikken som var det mest tidkrevende arbeidet i produksjonen. Det var Bengt Eriksen som var ansvarlig for lydarbeidet og i følge Bull ble det brukt lydbånd som hadde åtte og opptil 16 kanaler, for å få med alle lydeffektene. Musikken var bygd opp til åtte trinn før de kom fram til endelig lyd. Bull fortalte videre at etter opptak i studio måtte de to konstruere et helt nytt lydbilde: «vi hadde ikke noen 'arkivlyd' som kunne brukes, så det har vært et omfattende grunnarbeid å konstruere». De to kunne videre fortelle at musikken som ble brukt var basert på Kringkastingsorkestret med solist, ekstra elektroniske effekter, og lyder fra en elektronisk datamaskin, «en såkalt synthesizer». De fleste lydopptakene var også laget med synthesizer, «men vi har også laget en del opptak av støy og maskinlyd».[10]

Bull kunne også fortelle at de på billedsiden hadde benyttet seg av såkalt «Fargenøkling» (chroma key), det vil si at man hadde lagt bilder oppå hverandre. «I første episode så vi f.eks. Marit Østby som samlet støv. På farge-TV så det ut som om hun gikk i en lang blå gang. Det gjorde hun i virkeligheten ikke. Det som skjedde var at hun beveget seg i et blått studio, en kulisse av en lang gang, og på det endelige resultatet ser det ut som om hun går i en lang, blå gang».[10]

Serien ble innspilt i løpet av fire uker sommeren 1978. Tre av ukene ble tilbrakt i Studio 2 mens en uke ble brukt til eksteriøropptakene. Men allerede i januar 1978 begynte man å feste ideen til tegnebrettet. I følge personer som var involver i produksjonen måtte det «virkelig mye» planlegging til før Studio 2 stod ferdigbygd som Stjerneskipet «Marco Polo».[11]

Sitat Dette kan ikke sammenlignes med noe av det vi har gjort før! Sitat
Egil Monn Iversen, juli 1978
Sitat Hadde det ikke vært for at skuespillerne slurpet te i oppholdsrommet og at TV-kameraené stod plassert rundt i studio 2, kunne man uten problemer tro at man dukket inn i en fjern fremtid Sitat
VGs Harald Harnang, juli 1978

Blindpassasjer ble 30. august 1985 sendt i reprise i Detektimen i en noe forkortet TV-filmversjon på 85 minutter.[12]

Omtale[rediger | rediger kilde]

Serien ble meget populær i Norge, men responsen i Sverige ble enda bedre. Svenskene likte den så godt at de forsøkte å skape et samarbeid for å produsere nye episoder av serien.[13] Den ble vist høsten 1980 i Sverige og den svenske avisa Expressen var særdeles begeistret og skrev følgende: «På fredager kan vi nå fryse på ryggen over den norske science fiction-serien 'Blindpassasjer'. Den er virkelig spennende og meget profesjonelt laget, om man skal dømme etter å ha sett første episode». Göteborgs-Tidningen var også begeistret og skrev «Det ble bare bedre og bedre. Og bedre. Og til slutt meget bra».[14]

Den ble også vist i de andre nordiske land.

DVD-utgivelsen[rediger | rediger kilde]

Dagbladets anmelder gav den terningkast fire,[15] mens DVD-arkivet gav den 5 av 10 stjerner. DVD-arkivet omtalte serien som en kultklassiker med en enkel og genial historie. De skrev videre at «Utseendemessig er kulissene overraskende stilrene og futuristiske. Fargene har naturligvis et 70-tallspreg over seg. Dørene åpner seg selv med et svisj. Datamaskinene derimot, ser ikke ut som noe fra fremtiden». På den kritiske siden mente de blant annet at skuespillerne er lite overbevisende og at det minner om «hørespill fra Radioteateret». Anmelderen konkluderer på følgende måte: «Blindpassasjer har nok tapt seg med årene, men der det en gang var spenning er det nå sjarme. Serien scorer høyt på nostalgi, men det er tydelig at det har skjedd en del på tv-fronten på 30 år. Norsk film og TV flommer ikke akkurat over med science fiction, så i den sjangeren troner nok fortsatt Blindpassasjer».[16]

Manus og opphav til historien[rediger | rediger kilde]

Originalmanuset til Blindpassasjer, Hvem av oss er den drepte? (1977), er utgitt i bokform sammen med manus til flere hørespill sendt i NRK Radioteateret som Marco Polos nye eventyr (1980).

Kilden til historien om stjerneskipet «Marco Polo» ble skapt i 1976. Da var Jon Bing og Tor Åge Bringsværd på science fiction-kongress i Polen, og på Kiel-fergen hjemover begynte de to å leke med idéer. De var i utgangspunktet bedt om å lage et hørespill, og det utviklet seg etter hvert til første del i en trilogi, Rutine for en ukjent planet. Et fjernsynsmanus presset seg også frem og det var her «Marco Polo» og dets besetning tok endelig form.[17]

I rollene[rediger | rediger kilde]

Serien som kultfenomen[rediger | rediger kilde]

NRK mottok mange henvendelser om eventuell utgivelse av serien på DVD. Serien ble til tider vist på filmklubber rundt omkring i Norge. Den var såpass etterspurt at fans tok seg bryet med å konvertere gamle VHS-opptak fra 80-tallet til DVD og legge disse ut på torrent-sider i mars 2005. Disse ble lastet ned svært mange ganger før serien omsider kom på en offisiell DVD fra NRK i 2007, noe organisasjonen i flere år tydelig sa ikke kom til å skje.[18]

I følge uttalelser fra 2007, av regissør Stein Roger Bull, var denne serien den desidert mest etterspurte produksjonen han hadde vært involvert i. «Av alt jeg har laget, er det ingenting folk har spurt oftere etter enn denne».[19]

Produksjonstab[rediger | rediger kilde]

  • Scenografi – Rijk van Ravens
  • Produksjonsleder – Hallvard Blekastad
  • Kontinuitet – Solveig Tallaksen
  • Kamera – Kjersti Apenes
  • Kamera – Bjørg Kittelsen
  • Kamera – Otto Valsø
  • Kamera – Kjetil Kleve
  • Kamera – Jostein Eilertsen
  • Kamera – Peder Rypdal

Oppfølger[rediger | rediger kilde]

En oppfølger til Blindpassasjer var under planlegging på begynnelsen av 1980-tallet. Bing og Bringsværd fikk i 1981 i oppdrag av svensk TV å skrive manus til en ny tre-episoders miniserie i samarbeid med NRK. Bakgrunnen var deres begeistring for den første serien som ble vist i Sverige høsten 1980. Serien skulle etter planen produseres i 1983 og ha premiere i 1984, men prosjektet ble av ukjente årsaker skrinlagt.[2] Manuset ble imidlertid trykket og utgitt som Av støv er du kommet i 1990.

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

I 2011 satte Teatret Vårt på Møre opp en sceneversjon av serien. Oppsetningen ble imidlertid kortvarig grunnet sviktende publikumstall.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Gir ut Norges første sci fi-serie». Dagbladet. 16. februar 2007. Besøkt 6. april 2009. 
  2. ^ a b «Bing og Bringsværd med ny romferd». VG. 22. oktober 1981. Besøkt 29. mars 2009. «Forfatterparet Jon Bing og Tor Age Bringsværd har markert seg skikkelig i Norden når det gjelder science-fiction-serier for fjernsyn. De har nå fått i oppdrag fra svensk TV 1 å skrive en ny serie. Den skal være en fortsettelse av «Blindpassasjer». Serien blir på tre episoder og skal produseres i 1983.» 
  3. ^ «Marco Polo». VG. 27. oktober 1978. Besøkt 28. mars 2009. «Når det gjelder den tekniske side av prosjektet, har det vært en av de mest kompliserte produksjoner man har påtatt seg» 
  4. ^ Bilde for Blindpassasjer (korridor) http://www.bergen-filmklubb.no/images/Blindpassasjer_lite.jpg
  5. ^ Bilde for Blindpassasjer (kontrollrommet) http://www.bergen-filmklubb.no/images/Blindpassasjer_stort.jpg
  6. ^ Bilde for Blindpassasjer (soveavdelingen) http://oslopuls.aftenposten.no/multimedia/archive/00005/_blindpassasjer005_jp_5925d.jpg
  7. ^ Bilde fra filmen Alien (soveavdelingen) http://www.favouritefilm.com/acatalog/alienlobby1.jpg
  8. ^ «Sciencefiction-krim i TV til høsten». VG. 27. juli 1978. Besøkt 28. mars 2009. 
  9. ^ «Rom-Grøss i reprise». VG. 30. august 1985. Besøkt 7. april 2009. 
  10. ^ a b «Blindpassasjer». VG. 3. november 1978. Besøkt 13. april 2009. 
  11. ^ «Marco Polo». VG. 27. oktober 1978. Besøkt 13. april 2009. ««Blindpassasjeren» ble laget i løpet av fire hektiske sommeruker i år. Tre av ukene ble tilbrakt i Studio 2 - som for anledningen var omskapt til romskipet Marco Polo - mens en uke ble brukt til eksteriøropptakene.
    ..måtte det «virkelig mye» planlegging til før Studio 2 stod ferdigbygd
    »
     
  12. ^ «Rom-Grøss i reprise». VG. 30. august 1985. Besøkt 13. april 2009. 
  13. ^ «NY TV-SERIE FRA BING & BRINGSVÆRD». VG. 28. april 1982. Besøkt 13. april 2009. «Serien ble meget populær i Norge, men responsen her kunne ikke måle seg med mottagelsen i Sverige.» 
  14. ^ «SVERIGE-SUKSESS FOR «BLINDPASSASJER»». VG. 2. oktober 1980. Besøkt 13. april 2009. 
  15. ^ «Blindpassasjer». Dagbladet. 22. mars 2007. Besøkt 28. februar 2009. 
  16. ^ Eikefjord, Lars-Inge (27. april 2007). «Blindpassasjer». DVD-arkivet. Besøkt 7. april 2009. 
  17. ^ «Blindpassasjer». Bergen filmklubb. Februar 2003. Besøkt 13. april 2009. 
  18. ^ Boba.no Sjekket 29.oktober 2008.
  19. ^ «Gir ut Norges første sci fi-serie». Dagbladet. 16. februar 2007. Besøkt 13. april 2009. 
  20. ^ Filmweb - Sunndal kino

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bing & Bringsværd: Marco Polos nye eventyr, Gyldendal, Oslo, 1980
  • Bing & Bringsværd: Av støv er du kommet..., Pax Forlag, Oslo, 1990

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

NRK[rediger | rediger kilde]