René-Joseph de Tournemine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
René-Joseph de Tournemine
Født26. apr. 1661[1]Rediger på Wikidata
Rennes
Død16. mai 1739[2][1]Rediger på Wikidata (78 år)
Paris
BeskjeftigelseJournalist, filosof, teolog, bibliotekar, litteraturkritiker, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike

René-Joseph de Tournemine (født 26. april 1661 i Rennes i Frankrike, død 16. mai 1739) var en fransk katolsk prest, teolog og filosof, tilhørende jesuittordenen. Han var en av forfatterne bak Journal de Trévoux, der han bedrev litteraturkritikk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

René-Joseph de Tournemi stammet fra en familie i Ramm tilhørende gammel adel. Han var den eldste av fire barn til Jean Joseph de Tournemine, baron de Camsillon, og hans hustru Marie de Coëtlogon, fatter av René de Coëtlogon, kongens lieu-tenant i øvre Bretagne. Han inntrådte i jesuittordenen i 19 års alder den 30. august 1680. Han studerte humaniora, filosofi og teologi, hadde brede litterære interesser og befattet seg med gammel og nyere historie, med geografi og numismatikk. Den 2. februar 1695 avla han de høytidelige fjerde ordensløfter.

Skribent[rediger | rediger kilde]

Han begynte i 1701 i redaksjonen av Mémoires de Trévoux, et jesuittisk vitenskapstidsskrift som utkom fra 1701 til 1767.[3] Senere skrev han også for Dictionnaire de Trévoux, hvori han forfattet flere kritiske artikler og analyser til forskjellige temaer og med dem ble gjenstand for oppmerksomhet i Europa.

Han ble skattet for sin kritiske distans og den upartiskhet som han viste vi sine vurderinger; han skydde seg ikke for å påke på svakheter og feil hos ansette skribenter, også slike som tilhørte jesuittordenen. Han oppviste også saklignet og balanse i vurderinger av publikasjoner fra folk som han var grunnleggende uenig med; likevel kunne han peke på deres verk på en måte de positivt kunne gjenkjenne seg selv i. Slik kunne han bekjempe tesene for sin jesuittiske medbror pater Jean Hardouin, log på den annen side rose Voltaires tragedie Mérope (1797) som et mesterverk i antikkels sjanger.

Han anklaget Nicolas Malebranche for ateisme og spinozisme.[4][5]

Hans Réflexions sur l'athéisme begynte som et forord til Traité de l'existence de Dieu (1713) av Fénelon, og var et sterkt direkte angrep på Spinoza; det hevdet at spinozisme i praksis var uholdbart.[6] En debatt han stod i med Leibniz om kropp–sinn-problemet[7] var prominent i denne perioden.[8]

Tournemine holdt kontakt meg mange, også ganske unge kulturpersonligheter. Han underviste den underviste den unge Voltaire, og de to ble venner. I korrespondanse fra 1735 var imidlertid Voltaire kritisk til jesuittenes innstilling til Newton og Locke.[9]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Daphnis et Chloé, poème en six chants. Traduit de la langue celtique (du P. René-Joseph De Tournemine). — Paris, Maradan, 1789 (Rennes, 1679)
  • Douze impossibilités du système du P. Hardouin, 1702
  • Biblia sacra latine, Paris, 1706.
  • Réflexions sur l'athéisme, i 2ª utg. (Paris, 1713) av Démonstration de l'existence de Dieu, av Fénelon.
  • Ibid., nouvelle édition augmentée des réflexions du P. Tournemine, Paris og Avignon, 1776.
  • Panégyrique de saint Louis, roi de France, Paris, 1733; ibid., 1734.
  • Essai de la science universelle où il est traité des principes généraux de toutes les sciences et de la meilleure manière de les apprendre.
  • Traité sur le déisme.
  • Mémoire dans lequel on répond à diverses questions sur l'étendue du pouvoir du premier ministre et sur la manière de l'exercer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b FINA Wiki, FINA Wiki ID 3358, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ http://pagesperso-orange.fr/astrid01/journal_1.htm
  4. ^ «Malebranche». Arkivert fra originalen 17. mai 2021. Besøkt 20. oktober 2019. 
  5. ^ Jonathan Israel: The Radical Enlightenment (2001), s. 42.
  6. ^ Israel, p. 299.
  7. ^ Brandon Look, Leibniz and the "Vinculum Substantiale" (1999), pp. 51-63.
  8. ^ R. S. Woolhouse, Richard Francks, Leibniz's 'New System' and Associated Contemporary Texts (1997), kapittel 10.
  9. ^ John W. Yolton, Locke and French Materialism (1991), pp. 46-51.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Leibniz and Joseph de Tournemine n: R. S. Woolhouse, Richard Franks: Leibniz's 'New System' and Associated Contemporary Texts. Oxford 1997. ISBN 0-19-824846-6 [1]
  • Joseph-François Michaud, Louis-Gabriel Michaud [Hrsg.]: Biographie universelle, ancienne et moderne. Band 46. Paris 1826. S. 369-70.