Pygméer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den engelske professoren K. G. Murphy sammen med afrikanske pygméer ca. 1920.

Pygméer ( i entall pygmé eller pygme) er en eldre betegnelse på folkeslag der mennene i gjennomsnitt er lavere enn 150 cm. Slike folkegrupper finnes tradisjonelt blant annet i Sentral-Afrika og Sørøst-Asia.

Betegnelsen pygmé blir ofte betraktet som nedsettende, ikke minst av pygméene selv, som heller vil betegnes etter hvilken stamme de tilhører. Ordet Pygmé kan også brukes som spøkefullt økenavn for en liten eller kortvokst mann.

[rediger] Afrikanske pygmeer

Pygmeer i streng forstand finnes som en serie stammer i Kongo-regionen. De livnærer seg hovedsakelig som jegere og samlere i jungelområdene. Tradisjonelt har de blitt regnet som beslektet med kapoidene, som de deler en del anatomiske trekk med. Språklig skiller de afrikanske pygméene seg ikke fra nabofolkene, og snakker bantuspråk eller et annet Niger-nordofanianske språk, avhengig av hvor de lever.

Moderne genetikk har fastslått at pygmeisme styres av et enkelt gen. Ved giftemål mellom en pygme og en fra de omkringliggende folkene, vil barna enten bli pygme eller tilhøre det andre folket, aldri en mellomting. Det har blitt foreslått at pygméenes lave høyde er en tilpasning til livet i tette skoger, der en storvokst person vil ha vanskelig med å ta seg fram. Tilsvarende småvokste grupper kjennes fra andre arter i de samme områdene, som okapi og elefanter.

[rediger] I gresk mytologi

Ordet pygmé kommer fra navnet på et kortvokst folkeslag, pygmaioi, i gresk mytologi. Disse var ifølge mytene i stadig strid med storkene, noe som ofte blir framstilt i komisk gresk kunst. De greske pygmeene var i krig med storkene fordi deres dronning Gerana hadde påstått at hun var vakrere enn Hera som derfor omskapte Gerana til en stork. De gamle grekerne hadde ingen kjennskap til de folkegruppene som i dag blir kalt pygmeer.