Pukapuka

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pukapuka er den øya som ligger lengst nordvest i øygruppen Cookøyene.

Innbyggerne kom opprinnelig fra Samoa (1300-tallet), og kulturen og språket på Pukapuka reflekterer dette. Utgravninger viser imidlertid at det har bodd mennesker her siden 400-tallet.

Øya ble på 1700-tallet kalt «Danger Island» på grunn av de farlige steinene som ligger utenfor revet. Øya ble oppdaget i 1865 av kommandør Byron på det britiske skipet «HMS Dolphin».

Høyeste punkt er ikke mer enn 12 moh. De tre småøyene er bundet sammen av brede korallrev, og de innfødte beveger seg mellom dem med båt (kano eller seilbåt) eller spaserer over korallrevene.

Det er ca. 660 innbyggere i 3 landsbyer på den nordlige øya, som heter Pulapuka. På de to andre øyene bor det ingen, de brukes kun til dyrking av mat. Samlet areal er ca. 4,9 km². Viktige matkilder er skalldyr, som er sesongavhengig, og lokale frukter.

I likhet med på naboøya Nassau er språket pukapukansk. Det er lite turisme, bl.a. fordi Pukapuka er den av Cookøyene som ligger mest øde, samtidig som den heller ikke har regelmessig flyforbindelse.