Idiot
Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtēs), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat»[1]. Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet).[2] Ordet har kognater i mange andre språk.
[rediger] Legebetegnelse
I Norge har idiot vært en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager, på personer som ble ansett for å være tilbakestående.
Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og ble ansett for å være bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ testene kom på 1930-tallet fikk personer med lavere IQ enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60-70 ble kalt imbesill osv. Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien.
Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent.