Prøyssisk blå

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Prøyssisk blå
 
Fargekoder
Hex triplett #232c3f
RGB
(r, g, b)
(0, 170, 221)
CMYK
(c, m, y, k)N
(73, 14, 3, 0)
HSV
(h, s, v)
(194°, 100%, 87%)
N: Normalisert til [ 0–255 ]

Prøyssisk blå, berlinerblå eller pariserblå (Preussisch Blau, Berliner Blau) er et dypblått, lysekte og mineralsk pigment. Det regnes som den første syntetiske farve. Dets kjemiske formel er Fe4[Fe(CN)6]3.

Farven ble tilfeldig oppdaget av kjemikeren Diesbach i Berlin i 1704. Diesbach arbeidet med fremstilling av rødt farvestoff i laboratoriet. Navnet «prøyssisk blå» fikk farven i løpet av 1700-tallet, fordi farvestoffet bl.a. ble brukt ved farvingen av den prøyssiske hærens uniformer.

Pigmentet er siden omkring 1720 blitt brukt bl.a. i oljemaling, i akvarellfarve og som trykkfarve. Det brukes også innen medisinen som motmiddel mot binding av gifter. Pigmented er meget kraftig, og meget små mengder skal til i blanding med hvite pigmenter for å lage lyse blåfarger. Man kan få en meget klar grønnfarge ved å blande pariserblått med kadmiumgult. Fordi prøyssisk blå var langt billigere enn naturlige blå pigmenter som naturlig ultramarin eller lapis lazuli, fikk det nye pigmentet raskt stor utbredelse. Det ble mye brukt til blå og grønne farger i norsk rosemaling, og til dette formålet fantes få alternativer før kjemisk fremstilt ultramarin kom i handelen etter 1822.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.