Ultramarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Jomfru Maria i bønn», 1640-50. Maleri av Giovanni Battista Salvi. Ultramarin ble betraktet som jomfruens særegne farge under renessansen.

Ultramarin[1] (av latin: ultra- og marinus, «bortenfor havet»)[2] er en intenst blå fargetone (asurblå), som forekommer naturlig i halvedelstenen lapis lazuli, som ved knusing og maling blandes med bindemiddel, for eksempel gummi arabikum, slik at den kan festes til underlaget. Denne metoden gjorde fargen til den suverent dyreste på paletten. Til gjengjeld var den lysekte og falmet derfor ikke. I (kostbar) middelalderkunst er ofte Jesus avbildet i ultramarinblå klær. I 1822 lyktes det Christian Gottlob Gmelin å fremstille fargen syntetisk (kjemisk), noe som gjorde den svært mye billigere. Syntetisk marin utkonkurrerte etterhvert flere naturlige blåfarger, både naturlig ultramarin og naturlig koboltblått. Fargen har et lysende intenst uttrykk. Pigmentet er laserende og gjennomsiktig, og krever ved påføring et hvitt underlag for å ikke miste sin kraft. Den gir derfor vanskelig en ensartet flate.

Navnet ultramarin kommer fra det latinske sammensetningen ultramarinus. Ordet betyr «bortenfor havet», ettersom pigmentet ble importert av italienske handelsmenn på 1300- og 1400-tallet fra gruver i Afghanistan.[2][3] Mye av utvidelsen av ultramarin kan tilskrives Venezia som historisk sett var inngangsporten for lapis lazuli i Europa.

Ultramarin var den fineste og dyreste blåfargen som ble brukt av renessansemalere. Den ble ofte brukt til jomfru Marias klær og symboliserte hellighet og ydmykhet. Det forble et ekstremt dyrt pigment inntil en syntetisk ultramarin ble oppfunnet i 1826.[4]

Ultramarin er et permanent pigment under ideelle konserveringsforhold. Ellers er den utsatt for misfarging og falming.[5]

Bilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «ultramarin», NAOB
  2. ^ a b «ultramarine», Online Etymology Dictionary
  3. ^ «History of Ultramarine», University of York. Arkivert fra originalen den 14. mai 2019
  4. ^ «Pigments through the Ages - History - Ultramarine», Webexhibits.org
  5. ^ Ashok, Roy: «Artists' Pigments: A Handbook of Their History and Characteristics» (PDF), National Gallery of Art. 2, s. 44–45.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]