Ultramarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ultramarin (av latin: ultra- og marinus; som gjelder havet) er en blå fargetone, som forekommer naturlig i halvedelstenen lapis lazuli, som ved knusing og maling blandes med bindemiddel, f.eks. gummi arabikum, slik at den kan festes til underlaget. Denne metoden gjorde fargen til den suverent dyreste på paletten. Til gjengjeld var den lysekte og falmet derfor ikke. I (kostbar) middelalderkunst er ofte Jesus avbildet i ultramarinblå klær. I 1822 lyktes det Christian Gottlob Gmelin å fremstille fargen syntetisk (kjemisk), noe som gjorde den svært mye billigere. Syntetisk marin utkonkurrerte etterhvert flere naturlige blåfarger, både naturlig ultramarin og naturlig koboltblått. Fargen har et lysende intenst uttrykk. Pigmentet er laserende og gjennomsiktig, og krever ved påføring et hvitt underlag for å ikke miste sin kraft. Den gir derfor vanskelig en ensartet flate.