Povel Resen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Povel Resen
Født3. juli 1674[1]Rediger på Wikidata
Overhalla[1]
Dødapril 1725[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
BeskjeftigelseReligionsviter, krigskommissær Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrondheim katedralskole (–1694)
Københavns Universitet (–1700)
NasjonalitetDanmark-Norge

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.[2][3][4][5][6]

Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester.[7][8][9] Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.[10]

Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart.[2] Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene,[3] som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.[3]

I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål.[11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, side(r) 394-398, urn.nb.no, bind 11[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Løøv, Anders (2014). Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708). Dovletje. 6. Saemien sijte. ISBN 9788293120032. 
  3. ^ a b c Margrethe Løøv. «Povel Resen og tidlig norsk misjon blant samene». I: Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap; nr 1, 2017. doi:10.48626/ntm.v71i1.4375
  4. ^ Bergsland, Knut (1996). Bidrag til sydsamenes historie. Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. s. 71. 
  5. ^ Steen, Adolf (1954). Samenes kristning og finnemisjonen til 1888. Land og kirke. s. 82-84. 
  6. ^ Hansen, Lars Ivar; Olsen, Bjørnar (2004). Samenes historie : fram til 1750. Cappelen akademisk forlag. s. 334. ISBN 8202196728. 
  7. ^ Weglo, Ole M. (1918). Træk av Overhalla prestegjelds bygdehistorie. Indtrøndelagens boktrykkeri. s. 52. 
  8. ^ Erlandsen, Andreas (1844). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift. Guldberg & Dzwonkowski. s. 387, 393. 
  9. ^ Gartland, Kirsten Joveig (2003). Ferdselsveger og folkeminner. Hojem trykkeri ; forfatteren. s. 34-35. ISBN 8291134413. 
  10. ^ Wilhelm Munthe (1956). «Det eldste daterte Bergens-trykk». Norsk grafisk tidsskrift. s. 161-167. 
  11. ^ Kristian Nissen (1952). «Resen, Povel». Norsk biografisk leksikon. Bd 11. Aschehoug. s. 394-398. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata