Misjonskollegiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Misjonskollegiet ble opprettet og skilt ut fra Danske Kanselli ved missiv 10. desember 1714 og var et fellesorgan for Danmark og Norge. Kollegiet fikk misjonsvirksomhet og kirkestell i de østindiske koloniene som arbeidsfelt. Opprettelsen var et resultat av pietismens stigende innflytelse i de kongelige kretser. Ved missiv av 19. april 1715 ble kollegiet også overdratt ansvaret for misjonen blant samene i Finnmark. Dette ble ved reskript av 12. januar 1720 utvidet til å omfatte samene i Nordland og Trøndelag. Fra 1737 fikk kollegiet tilsyn med misjonsvirksomheten på Grønland. Da Generalkirkeinspeksjonskollegiet ble nedlagt i 1791, kom også den vestindiske misjonen til å sortere under Misjonskollegiet. Dette varte imidlertid bare fram til 1797, da Generaltollkammeret og Danske Kanselli overtok den vestindiske misjonen.

Misjonskollegiet var selvstendig regjeringskollegium med forestillingsrett fram til 1771. Deretter var det underordnet Danske Kanselli.

Deler av Misjonskollegiets arkiv ble oppbevart i Vaisenhuset i København. Det brant i 1795, og deler av Misjonskollegiets arkiv gikk dermed tapt[1].

Protokoll- og pakkeserier som i hovedsak gjelder misjonsvirksomhet og kirkestell i Nord-Norge, ble etter 1814 skilt ut og overført til riksarkivet i Norge (NRA)[2]. Det utgjør 6,4 hyllemeter og dekker perioden 1700-1811. Noe materiale fra tiden før Misjonskollegiet ble opprettet, inngår i arkivet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rigsarkivet (1943). Vejledende arkivregistratur I, Danske Kancelli og de dermed beslægtede institutioner, 2. utg. København. s. 152–154. 
  2. ^ Johannessen, Knut, Kolsrud, Ole og Dag Mangset (1992). Håndbok for Riksarkivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. 52. ISBN 82-417-0137-3. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]