Podabrus alpinus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Podabrus alpinus
Nomenklatur
Podabrus alpinus
(Paykull, 1798)
Populærnavn
-
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieBløtvinger
SlektPodabrus
Økologi
Habitat: tørre lokaliteter, fuktige enger, krattskog, langs vassdrag
Utbredelse: Europa, Asia
finnes i Norge

Podabrus alpinus er en av billene i delgruppen (underfamilien) storbløtvinger i familiegruppen bløtvinger.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Podabrus alpinus er utbredt, men ikke den vanligste bløtvingen. Den finnes i Europa, men er sjeldnere helt i sør. Den er utbredt østover i Asia. Finnes i Norge

Utseende[rediger | rediger kilde]

Podabrus alpinus er 11-14 mm lang. Hodet er i bakkant innsnøret slik at det framkommer en tydelig hals. Fasettøynene er tydelig framstående. Palpenes (munnføtter) endeledd er knivformet og ikke smalt, ovalt. Antennene hos hannen, om de legges bakover, like lange som dekkvingene. Hunnen har kortere antenner. Brystskjoldets (pronotum) har en bred innbuktning i hele dens bakkant, samt at bakhjørnene er tannformet og utstående. Dekkvingene skjuler hele bakkroppen. En fargevariabel art, brystet og buken svart til lysere brun. Vanligvis med mørkt bakkant på hode og midtparti på brystskjoldet. Dekkvingene er også vanligvis svarte.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Podabrus alpinus finnes på trær og busker i juni og juli. Larvene lever som predatore (rovdyr).

Podabrus alpinus tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der billens indre og ytre organer endres.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hansen, Victor.; Larsson, Sv. G. 1973 (2. utgave). Biller X. Blødvinger, klannere m. m.: (Malacodermata, Fossipedes, Marcrodactylia og Brachymera) Danmarks Fauna 44. (344 sider) Side 22. ISBN 8712166936
  • Lindroth, C.H. 1993. Våra skalbaggar och hur man kãnner igen dem (opptrykk av opprinnelig tre hefter (1942-1945. Bonnier forlag.) Fãltbiologerna. ca. 240 sider. ISBN 91-85094-722

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]