Plankeveien gjennom Østmarka

Murene ved Kruggmyr

Plankeveien gjennom Østmarka er den tidligere vinterveien som i hovedsak fulgte vann og myrer gjennom skogen, og som var den tids hovedvei til Christiania fra sagene i Rausjøgrenda og Enebakk. Plankeveien var hovedferdselsåren fra Enebakk og Nordre Follo inn til Christiania helt til den nye kjøreveien til Enebakk sto ferdig omkring 1865; dvs. den veien vi i dag kjenner som fylkesvei 155 fra Oslo til Ytre Enebakk.

Navn

Navnet «Plankeveien» er relativt nytt, og Reidar Fønnebø hevder at «(navnet) har ingen tradisjon». «Plankeveien» dukker for eksempel først opp i skriftlige kilder i 1964, i en omtale av den første utgaven av Østmarka-kartet til Oppsal I.F.. Neste gang vi finner plankevei-navnet i bruk er i 1967, i boka På ski i Oslomarka av Knut A. Nilsen.

Plankeveien gjennom Østmarka er langt fra det eneste plankevei-navnet i Osloområdet. Betydelig mer kjent – og også av større betydning for transport og økonomi – er nok Plankeveien fra Strømmen og Lillestrøm til Christiania.

Historie

Christiania – og Oslo før den tid – hadde stort behov for tømmer og plank – og også andre forsyninger. Og skogeiere og bønder trengte tilgang til markedet i byen. Så fra «de eldste tider» var det behov for transport og ferdselsårer fra omlandet inn til byen. Transport av plank inn til byen var en viktig inntektskilde for mange bønder helt fra starten av «plankeøkonomien» da oppgangssaga kom i bruk for alvor på 1500- og 1600-tallet og fram til jernbanetransporten overtok fra 1860-tallet og utover.^{[trenger referanse]}

De eldste sommerveiene var ikke kjøreveier, mer rideveier og veifar. Tyngre og større transporter ble enten tatt der det var mulig med båt på elver, innsjøer og fjorder, eller på vinterføre med slede. Vinterveien gjennom Østmarka var en slik vei, for transport av plank og tømmer fra sagene i Enebakk og Nordre Follo til oppkjøpere og utskiping i Christiania.^{[trenger referanse]}

Traseen for Plankeveien gjennom Østmarka. Fra Fønnebø (1974)

Det er vanskelig å fastlegge etableringen av Plankeveien til et bestemt år eller tidsrom, for sannsynligvis har dette vært den vanlige vinterveien gjennom skogen «til alle tider». Men veien har sikkert blitt utbedret ved behov eller på initiativ fra ekstra driftige og ressurssterke personer, og for eksempel er Karen Cudrio (eier store deler av Østmarka på 1700-tallet) tillagt mye av æren for etableringen av veien. Mer sannsynlig er det at hun fikk tok initiativ til omleggingen og forkortingen av veien på slutten av 1760-tallet.^{[trenger referanse]}

Veien over Elvåga var en lang omvei, og Karen Cudrio så straks at det kunne spares rundt en mil ved å anlegge en vei fra Pettersbråten ved Elvåga og tversover til Nøklevann og Østensjøvannet. Veien ble bygget straks etter 1760. Riktignok måtte en bruke to hester i «forspann» opp bakkene fra Pettersbråten til Langvann og forbi dette til toppen av høydedraget ved Kruggmyr, men dette var for bagateller å regne i forhold til den lange veien om Ellingsrud. En liten veistump på et par hundre meter i det samme området har krav på litt nærmere omtale. Den går fra litt nord Kruggmyr på skrå ned den svært bratte lia til bunnen av Gudbrandsdalen. Denne veien har spesiell interesse for turgåere, fordi den helt opp til våre dager er blitt kalt «Cudriobakken». Den var ikke mer enn høyst to meter på det bredeste. Bakkens nære tilknytning til Plankeveien kan tyde på at den har hatt en eller annen funksjon i forbindelse med denne. En kan gjette på at den har tjent som en snarvei, og at den har vært «enveiskjørt» for løshestene i «forspannet» når disse var ferdig med sitt oppdrag ved Kruggmyr. På den måten unngikk man møtende trafikk når disse skulle tilbake til Pettersbråten etter ny vending.

Plankeveien, slik Karen Cudrio hadde planlagt og bygget den, ble brukt som transportvei i over 100 år. Da den nye Enebakkveien om Krokhol og Fjeld var ferdig i 1865, ble den tradisjonsrike plankekjøring på vinterveien nedlagt. Av synlige minner fra veiens storhetstid, er vel den store steinmuren ved Kruggmyr den viktigste.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Byantikvaren i Oslo. 2000. Oslo kulturminneatlas 2000. (lest 12.9.22)
• Byantikvaren i Oslo og Viken fylkeskommune. 2021. Fagrapport for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med verneplanarbeidet i Østmarka (lest 12.9.22)
• Fønnebø, Reidar. 1973. Beretning om registrering og merking av vintervegen gjennom Østmarka fra Østensjøvannet i Oslo kommune til Børter og Ekeberg i Enebakk kommune. Upublisert notat, 1973. Fra Riksantikvarens arkiv
• Fønnebø, Reidar. 1974. Den gamle vintervegen fra Oslo til Enebakk. St. Hallvard, to artikler. (lest 12.9.22)
• Oslo og Omegn Turistforening (red). 1964. Til fots i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964. (lest 12.9.22)
• Nilsen, Knut A. 1964. På ski i Oslomarka. Oslo, Gyldendal, 1964. (lest 12.9.22)
• Skjelsvik, Elizabeth. 1962. Notat om fortidsminner på Skøyen nordre, Skøyen søndre og Østensjø. 17.2.1962, upublisert notat, Kulturhistorisk museum, Oslo.
• Taugbøl, Trond. 1995. Ferdsel og vegfar. Kulturminneatlas Follo. Follo Museum, Akershus fylkeskommune og Follorådet.  (lest 12.9.22)

Eksterne lenker

• Plankeveien gjennom Østmarka. Nettside om transport av tømmer og plank fra Enebakk til Christiania.
• Cudriobakken. Fra plankeveien.no