Pirjo Honkasalo
| Pirjo Honkasalo | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pirjo Irene Honkasalo 22. feb. 1947[1][2]  (77 år)Helsingfors Björneborg[1] | ||
| Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, skuespiller, filmprodusent, filmfotograf, filmklipper | ||
| Ektefelle | Pirkko Saisio | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
| Utmerkelser | Pro Finlandia (2005) Beste regissør Jussi (1981) (for: Flame Top, sammen med: Pekka Lehto)[1] Beste regissør Jussi (2014) (for: Concrete Night)[3] Jussi Award for Best Team (1980) (sammen med: Pekka Lehto)[1] Aho & Soldan lifetime achievement award (2004)[4] | ||
Pirjo Honkasalo (født 1947 i Helsingfors) er en finsk filmregissør.
Allerede som 17-åring begynte hun på filmskolen. Etter det jobbet hun som fotograf, regissør og produsent på fiksjonsfilmer. I 1976, 19 år gammel, debuterte hun med spillefilmen Ikäluokka (Age Class). Da jobbet hun med regissør Pekka Lehto.
Hun fortsatte å studere og jobbet som assistent ved Temple University i Philadelphia. Hennes første, ordentlig store regioppgave var filmen Tulipää (Flame Top) i 1980. Den ble tatt ut til Cannes filmfestival, og det regnes som hennes virkelige gjennombrudd. Hun har både regissert dokumentarfilmer og fiksjonsfilmer som en selvstendig filmskaper, men da hun rundet 30 år var hun blitt lei av film og det økonomiske styret og presset rundt filmskaping. Etter en pause på tre år, vendte hun tilbake til filmbransjen for å lage en dokumentar om et russisk nonnekloster.
Hun fikk tilbud fra en amerikansk produsent om å regissere en amerikansk film med utgangspunkt i et av Bibelens ti bud, men takket nei ettersom hun ikke kunne godta at produsenten skulle ha siste ordet.[trenger referanse]
Dokumentaren 3 Rooms of Melancholia fra 2004, har fått flere priser enn noen annen finsk film. Den omhandler Tsjetsjenia-krigen, men ifølge Honkasalo var det filmens tema som først ble bestemt. «Jeg ville lage en film om det absurde ved å hate hverandre,» sier hun selv. Opptaksstedet ble bestemt senere.
Honkasalo sier at å lage dokumentarfilmer er mer givende for henne enn å lage fiksjonsfilmer. Hun har blitt anklaget for ha en anti-russisk holdning i noen av sine dokumentarer. Best kjent er hun kanskje for dokumentar-trilogien om «det hellige og det grufulle» Mysterion (1991), Tanjuska ja 7 perkelettä (1993), og Atman (1997).[5]
Filmografi[rediger | rediger kilde]
- Melancholian 3 huonetta (Rooms of Melancholia ) (2004)
- Tulennielijä (1998)
- Atman (1997)
- Tallinnan Tuhkimo (1996)
- Tanjuska ja 7 perkelettä (1993)
- Mysterion (1991)
- Leonardon ikkunat (1986) (TV)
- Da Capo (1985)
- 250 grammaa - radioaktiivinen testamentti (1983)
- Tulipää (1980)
- Kainuu 39 (1979)
- Vaaran merkki (1978)
- Ikäluokka (1976)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Kansallinen audiovisuaalinen instituutti, Elonet, Elonet person-ID 100406, besøkt 29. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6nt4t0f, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elonet, Elonet person-ID 100406, besøkt 14. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk finsk, docpointfestival.fi, besøkt 27. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Et beinhardt døgn: Pirjo Honkasalos Concrete Night». montages.no. 29. oktober 2014. Besøkt 30. desember 2021.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Pirjo Honkasalo på Internet Movie Database
- (sv) Pirjo Honkasalo i Svensk Filmdatabas
- (da) Pirjo Honkasalo på Filmdatabasen
- (fr) Pirjo Honkasalo på Allociné
- (en) Pirjo Honkasalo på AllMovie
- (en) Pirjo Honkasalo hos The Movie Database
- (en) Cinema in Finland The Finnish film archive
- (en) Pirjo Honkasalo Icarus Films