Pinnsvinstilling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Pinnsvinstilling er en isolert militær forsvarsstilling som er sterkt befestet på alle sider. Selv om angriperne klarer å omringe pinnsvinstillingene, fortsetter de å kjempe. Dermed binder de store fiendtlige styrker, og de kan blokkere fiendtlige forsyningslinjer. De kan også danne springbrett for motangrep. Under andre verdenskrig ble pinnsvinstillinger opprettet på forskjellige fronter. De store pinnsvinstillingene ble bygget opp rundt byer og var rikelig forsynt med alle slags våpen så de kunne tåle en langvarig beleiring. I tillegg fikk de ofte forsyninger fra luften.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Vinterkrigen i Finland[rediger | rediger kilde]

Da sovjeterne midlertidig ble brakt på defensiven, opprettet de pinnsvinstillinger som fikk navnet mottier.[1]

Frankrike 1940[rediger | rediger kilde]

Taktikken ble så foreslått av general Maxime Weygand i løpet av slaget om Frankrike i 1940. De allierte styrkene var imidlertid i 1940 ute av stand til å benytte taktikken før de hadde fått betydelige tap og Frankrike kapitulerte. De gjenværende styrkene som benyttet seg av taktikken ble rett og slett forbigått.

Østfronten[rediger | rediger kilde]

Tyskerne opprettet pinnsvinstillinger under tilbaketrekningen på østfronten, først rundt bl.a. Rzjev og Demjansk under den første sovjetiske vinteroffensiven 1941-42. Disse fikk forsyninger fra luften inntil de fikk unnsetning våren 1942. Også Stalingrad ble forsvart som en pinnsvinstilling da tyske og rumenske soldater ble omringet rundt denne byen i november 1942.

Ardenneroffensiven[rediger | rediger kilde]

Under Ardenneroffensiven i desember 1944 omringet tyskerne USAs 101. flybårne divisjon i knutepunktet Bastogne. Da tyskerne krevde at divisjonen skulle overgi seg, svarte divisjonssjefen NUTS! (Tulling!). Etter dette kalles Bastogne Nuts City[2]. Den omringede styrken sinket tyskernes fremrykning, og offensiven mislyktes.

Fordeler og ulemper[rediger | rediger kilde]

Fordeler[rediger | rediger kilde]

  • De binder store fiendtlige styrker, som vanligvis tvinges til å omringe dem.
  • De kan blokkere fiendens forsyningslinjer. De omringede styrkene ved Stalingrad blokkerte således Volga, Volga–Don-kanalen og flere viktige jernbaner og veier.
  • De kan danne utgangspunkter for offensive operasjoner, f.eks. ved at de omringede styrkene bryter ut og avskjærer fiendtlige avdelinger som rykker frem mellom pinnsvinstillingene.

Ulemper[rediger | rediger kilde]

  • Forsyninger luftveien krever herredømme i luften.
  • Ikke nødvendigvis noen stor fordel å blokkere en jernbane eller vei i et område med et tett jernbane- og veinett.

Tyskernes vellykkede pinnsvinstillinger vinteren 1941–42 fikk Hitler til å tro at han kunne gjenta suksessen neste vinter og senere. Dette førte gang på gang til store tap.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ T. K. Derry 2000, s. 331: History of Scandinavia: Norway, Sweden, Denmark, Finland, and Iceland. University of Minnesota Press.
  2. ^ http://www.igougo.com/journal-j33358-Bastogne-Nuts_City_%28Bastogne_Belgium%29.html


militærstubbDenne militærrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.