Pilot (The X-Files)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pilot
Sesong 1
Episode 1
Forfatter Chris Carter
Regissør Robert Mandel
Prod.kode 1x79
Sendt 10. september 1993
← Forrige Neste →
Deep Throat

Pilot er den første episoden av science fiction-serien The X-Files. Den ble vist for første gang 10. september 1993 på Fox i USA.

Handling[rediger | rediger kilde]

Episoden begynner med at en ung kvinne løper gjennom en skog om natten i Oregon. Hun faller og ser et lys og noe som ser ut som en mann komme mot henne. Noen timer senere finner det lokale politiet henne død med to merker på ryggen. Det blir klart at det har vært flere uforklarlige dødsfall blant hennes tidligere klassekamerater.

Hos FBIs hovedkvarter i Washington, DC får spesialagent Dana Scully i oppdrag å assistere spesialagent Fox Mulder med X-Files, et prosjekt han har tatt på seg, og skrive rapporter og analysere validiteten i Mulders arbeid. Han viser henne bilder av kvinnen som ble drept, merkene og en ukjent kjemisk formel som representerer et stoff funnet rundt merkene. Mulder viser henne flere bilder av døde personer med de samme merkene fra andre steder i landet og han tror utenomjordiske vesener har noe å gjøre med det. På veien til Oregon får de inn forstyrrelser med bilradioen. Mulder stopper bilen, går ut og tegner et kryss på veien. Han sier til en spørrende Scully at det sikkert er ingenting.

Vel fremme graver de opp Ray Soames, et tidligere offer. Da de åpner kista finner de et ikkemenneskelig lik. Scully tror det er en ape, men Mulder tror det er noe annet. I neseborene på liket finner de et lite metallobjekt. De drar til et mentalsykehus hvor Ray ble behandlet for schizofreni. På sykehuset møter de også to andre klassekamerater av Ray som er under behandling. Den ene, Billy, er i koma, men den andre, Peggy, får et anfall og Mulder ser at hun har de samme merkene som kvinnen som døde.

Om natten utforsker de skogen, men de blir jaget bort av en kriminalbetjent fordi de er på privat grunn. På veien tilbake til hotellet kjører de forbi der Mulder sprayet krysset på veien og de «mister» ni minutter. Mulder forteller at folk har «mistet» tid før når de har sett UFO-er.

På hotellet forteller Mulder Scully om når søsteren hans forsvant da han var 12 år. Ved hjelp av hypnose har han sett at det var et hvitt lys når hun ble tatt og han var paralysert slik at han ikke kunne hjelpe. En kvinne ringer og sier at Peggy er død. Det viser seg at hun sprang ut foran en bil og ble påkjørt samtidig som at Mulder og Scully «mistet» tid. Mulder får vite at noen har stjålet liket fra utgravingen og de drar tilbake til hotellet hvor alle bildene av liket ligger. Det brenner og de mister alle bevis for at liket eksisterte.

De møter på kvinnen som ringte, Theresa, som sier at de må beskytte henne. Hun forteller at hun noen ganger befinner seg i skogen, men hun vet ikke hvordan hun kom dit. Faren hennes, som viser seg å være rettsmedisineren som utførte obduksjon på de tidligere ofrene, kommer og henter henne. Kriminalbetjenten som er med, og som de møtte i skogen, viser seg å være Billys far. Scully tror de vet hvem som er morderen og de drar til kirkegården hvor gravene til de andre ofrene er tomme. Mulder tror det er Billy som tar med seg ofrene ut i skogen. På mentalsykehuset finner de samme type jord på føttene til Billy som er i skogen.

Ute i skogen treffer på de detektiven og Billy som har kidnappet Theresa og tar henne med inn i et lys. Lyset forsvinner, han våkner opp fra komaet og merkene på kroppen hans har forsvunnet. Tilbake i Washington forteller Billy at vesenene bak lyset kontrollerte ham via et metallobjekt i nesen. Scully gir sine overordnede metallobjektet hun fant i liket og de lar henne fortsette å jobbe med Mulder til de kan finne en grunn til å stenge ned prosjektet han. De gjør at alt papirarbeidet om saken forsvinner og en av mennene legger metallobjektet i et lager i Pentagon.

Kontinuitet[rediger | rediger kilde]

Division chief Scott Blevins dukker opp igjen i episoden Conduit og i fjerde sesong i episoden Gethsemane. Fra og med slutten på første sesong tar Walter Skinner over som sjef. Scenen i slutten av episoden der Scully snakker med Mulder på telefon og scenen der Cigarette Smoking Man legger metallobjektet i Pentagons lager, er kopiert i slutten av The Erlenmeyer Flask. Klipp av scenen med Cigarette Smoking Man fra Pilot brukes til og med direkte i The Erlenmeyer Flask.

Mulder og Scully drar tilbake til Bellefleur i episoden Requiem i sjuende sesong. Theresa, Billy og Billys far dukker også opp i denne episoden.

Gjesteskuespillere[rediger | rediger kilde]

Ukreditert[rediger | rediger kilde]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Første manusutkast[rediger | rediger kilde]

I det originale manuset var en spesialagent ved navn Lake Drazen med på møtet hvor Scully får oppdraget sitt. Han blir også med henne ned til Mulders kontor og ser på mens han viser henne bildene av ofrene. Drazen dukker opp igjen i scenen i slutten av episoden der Scully blir utspurt om hendelsene i Oregon. Drazen kaster deretter Scullys rapport i en forbrenningsovn. Den siste scenen ser ut til å antyde at Drazens figur senere ble til Cigarette Smoking Man. I den versjonen av manuset som ble spilt inn er Cigarette Smoking Man en passiv deltaker i det første møtet med Scully og det er han som plasserer metallobjektet i lageret i Pentagon.

I det første utkastet insisterer også Mulder på at Scully kjører bilen og rettsmedisineren hadde tidligere utført en abort på Peggy. Faren var Billy og det som kom ut under aborten var ikke et foster. Rettsmedisinerens datter forteller Mulder og Scully at det var på grunn av merkene på Peggy. I en annen scene fjernet fra senere utkast uler Mulder og Scully mot månen.

Ethan Minette[rediger | rediger kilde]

To scener med Ethan Minette, Scullys kjæreste, ble spilt inn for episoden men senere kuttet. Den første scenen skjer etter at Mulder viser Scully bildene. Scully møter Minette og hun forteller ham at de ikke kan dra på ferie fordi hun må dra til Oregon. Han jobber i et TV-studio. Den andre scenen er i slutten av episoden. I scenen der Mulder ringer Scully, ligger Minette i sengen sammen med henne. Han spør om det var noe viktig og hun svarer at det var bare arbeid. I det første utkastet av manuset jobber Minette som korridorpolitiker.

Scullys kjæreste var et forsøk på å introdusere romanse i serien av 20th Century Fox. De følte at det ikke var noe mellom Mulder og Scully. Chris Carter, manusforfatter og skaper av serien, fant det enkelt å fjerne Minette helt fordi at scenene med ham og Scully gjorde scenene med Mulder og Scully tregere og han syntes at forholdet mellom Mulder og Scully var mer interessant. Minette dukker derfor heller ikke opp senere i serien.

Innspillingssteder[rediger | rediger kilde]

Seriens første fem sesonger ble hovedsakelig spilt inn i og rundt Vancouver i Canada. Styrerommet hos FBI og Pentagons lager ble spilt inn i nabobyen Burnaby i et kompleks kalt The Knowledge Network. Andre ganger, rom og Mulders kontor hos FBI ble spilt inn hos Canadian Broadcasting Corporations kontor i Vancouver. Disse ble senere bygd som sett hos North Shore Studios. En annen FBI-lobby og Scullys laboratorium ble filmet hos BC Hydros hovedkvarter. Mentalsykehuset ble filmet i Riverview Hospital i en annen naboby, Port Coquitlam, og Knoll Graveyard er Queen Elizabeth Park i Vancouver. Veien til denne parken ble brukt som innspillingssted for scenen der Mulder og Scully finner ut at Peggy er død.

Skogen er Seymour Demonstration Forest i nordre Vancouver og motellet Mulder og Scully bor på er Cedar Lane Motel i White Rock. Utsiden av Scullys leilighet er 610 Jervis Street i Vancouver. Hele episoden ble spilt inn i løpet av to uker i mars 1993.

Annet[rediger | rediger kilde]

Episoden skulle opprinnelig foregår i Bellefleur i Louisiana istedenfor Bellefleur i Oregon. Chris Carter ble født i Bellflower i California og det er der navnet kommer fra. Scullys obduksjon av liket begynner klokka 10.56, en referanse til Christ Carters fødselsdag (13. oktober 1956) og Scullys klokke, mens hun ligger i senga i slutten av episoden, er 11.21, som er en referanse til Chris Carters kones fødselsdag (21. november 1948). Disse tallene dukker også opp i andre episoder av serien.

Kjenningsmelodien og tittelsekvensen er ikke med i denne episoden fordi de ikke hadde blitt lagd enda.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Episoden ble generelt sett tatt godt imot av kritikere. Tony Scott i Variety kritiserte episoden for å resirkulerte konspepter, men roste produksjonen.[1] Når det gjelder skuespillerne, skrev han at Duchovnys skildring av en alvorlig forsker med en humoristisk sans bør gjøre ham populær og at Andersons vaklende tviler fungerer bra. Han roste også manuset og regissøren.

Entertainment Weekly bemerket at Scully ble skrevet som en spottende skeptiker i piloten, men at hun delvis forandret synspunkt i løpet av sesongen.[2] Etter fire episoder, kalte bladet The X-Files for den mest paranoide serien på TV,[3] og kommenterte spenningen mellom tvileren Anderson og den troende Duchovny.[2]

Pris[rediger | rediger kilde]

I 1994 ble sjeffotograf Thomas Del Ruth nominert til ASC Award av American Society of Cinematographers for denne episoden.[4]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Episoden ble utgitt sammen med episoden Deep ThroatVHS i Nord-Amerika i 1996. Den ble også utgit på Laserdisc i både Nord-Amerika og Japan hvor hele sesongen kom ut i ett sett.

DVD ble episoden utgitt med resten av sesong en i The X-Files: The Complete First Season 9. mai 2000 i sone 1 og 6. november samme år i sone 2. Det var en av de første seriene som ble utgitt sesongvis på DVD.

Forfatter Les Martin skrev boken basert på historien. Han kalte den X Marks the Spot, som mest sannsynlig henviser til krysset Mulder sprayer på veien i Oregon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «The X-Files Fri.». Variety. 10. september 1993. Besøkt 22. desember 2007. 
  2. ^ a b «'X' Marks What's Hot». Entertainment Weekly. 21. januar 1994. Besøkt 22. desember 2007. 
  3. ^ «Alien Nation: FBI Agents Battle Unearthly Boogeymen in 'The X-Files'». Entertainment Weekly. 8. oktober 1993. Besøkt 23. desember 2007. 
  4. ^ ASC awards

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]