Pierre de la Châtre
| Pierre de la Châtre | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. århundre | ||
| Død | 1. mai 1171[1] | ||
| Beskjeftigelse | Erkebiskop, katolsk prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pierre de la Châtre (død 1171) var en fransk geistlig i middelalderen. Han var den sekstisjette erkebiskopen av Bourges, fra 1141 til 1171.
En vanskelig start[rediger | rediger kilde]
I 1141 døde Albéric av Reims (også skrevet Aubrey/Aubry), sekstifemte erkebiskop av Bourges. Pave Innocent II valgte Pierre de la Châtre som hans etterfølger, men kong Ludvig VII var ikke enig. Han fremmet sin kandidat, Cadurc, en av hans egne kanslere mens han samtidig la ned veto mot pavens kandidat. Pierre de la Châtre ble uansett valgt av Bourges' geistlige og innviet av paven. Ludvig skal etter sigende ha låst Bourges' byporter for den nye biskopen. Paven husket lignende forsøk fra hertug Vilhelm X av Aquitaine på å forvise Innocents tilhengere fra Poitou og erstatte dem med kongetro prester. Paven la derfor skylden for striden på Vilhelm Xs datter Eleanora, kongens dronning, og hevdet at Ludvig bare var et barn og burde bli lært manérer. Rasende sverget Ludvig på relikvier at så lenge han levde skulle Pierre de la Châtre aldri få slippe inn i Bourges. Dette førte til interdikt på kongens landområder og Pierre de la Chatre måtte søke tilflukt hos Theobald II, greve av Champagne. Krisen med at kongen brente byen Vitry hvor mange tusener av mennesker ble drept i 1142 førte til at kongen måtte gi seg og den nye erkebiskopen av Bourges ble godkjent.
Virketid[rediger | rediger kilde]
I 1145 overtalte Bernard av Clairvaux, abbed av Cîteaux, kongen til å dra på det andre korstoget. Pierre de la Châtre var en av deltagerne og kom siden tilbake til Bourges, der han døde i 1171.