Peder Kinck
| Peder Kinck | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1691 | ||
| Død | 1757 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Peder Kinck (født 1691 i Fet, Akershus, død 1757 i Fredrikstad) var en norsk prest.
Etter å ha avlagt en glimrende teologisk eksamen ved Københavns Universitet i 1713, var han noen år lærer på Latinskolen i Christiania, og fra 1716 feltprest i Østfold og senere skipsprest ved viseadmiral Rosenpalms eskadre under den store nordiske krig. I 1719 ble han utnevnt til sogneprest i Enebakk, og fra 1731 også til prost for Nedre Romerike, inntil han trakk seg tilbake i 1751 og levde sine siste år i Fredrikstad.
Peder Kinck var kjent som en lærd og vitenskapelig interessert mann, og i 1729 ble han etter anbefaling fra James Theobald, engelsk forretningsmann og naturhistoriker, innvalgt i det engelske vitenskapsakademiet, The Royal Society, visstnok som den første nordmann, et medlemskap han beholdt inntil 1753. Både før og under sitt medlemskap sendte han flere brev til akademiet som ble opplest, bl.a. om folkeliv, meteorologiske observasjoner, samt om dyreliv og zoologi. Hans brev til akademiet om de finske innvandrere i Norge skal være den første folkelivsskildring av denne folkegruppe i Norge, og ble trykket i akademiets skriftserie Philosophical Transactions i 1727[1]
Peder Kinck var tipp-tipp-oldefar til forfatteren Hans E. Kinck.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ A Letter to James Theobald, Esq, Giving an Account of the Norwegian Fins, or Finlanders, Philosophical Transactions Volume 35 1727/1728, s. 357]