Pausesignalet og kjenningssignalet
Pausesignalet og kjenningssignalet var signaler NRK brukte i forbindelse med sendingene i radio i en årrekke. Pausesignalet skulle sendes kontinuerlig daglig en stund før de faste sendingene tok til og deretter avløses av kjenningssignalet, som skulle signalisere at sending begynner. Pausesignalet skulle også brukes ved utilsiktede pauser. Det tok mange år før radioen sendte sammenhengende hele dagen til tross for at det bare var en kanal. Det var derfor behov for disse signalene.[1]
Konkurranse[rediger | rediger kilde]
I 1937 utlyste NRK en konkurranse om pausesignal og kjenningssignal. Til konkurransen kom det inn en mengde forslag fra mange komponister. Eivind Groven vant førstepremien i begge kategorier, og dertil et par premier til, hvorav den ene var en andre premie. Grovens signaler ble brukt i en årrekke fra 1939, og det forekommer at de fremdeles blir brukt, f.eks. når det er streik i NRK. Etter at den ordinære radioen hadde sluttet å bruke signalene fast, var fremdeles kjenningssignalet jevnlig i bruk hele døgnet så lenge man hadde utenlandssendingen, Radio Norway Overseas Service, som gikk inn i 2002. Da var Internett kommet, og det var ikke lenger behov for utenlandssendingene. Kjenningssignalet, som Groven hadde laget allerede i 1933, ble i 1937 hovedtema i hans Symfoni nr. 1, Innover viddene, sendt i radio første gang i 1938.[2]
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Pausesignalet er en stilisert huv (huve) eller huving han hadde hørt en eneste gang som barn heime i Vest-Telemark. En huv(ing) (jf. huing, huging, hujing, hjaling) er en liten melodistubb uten ord som en person kan gi seg til kjenne med ute i skog og mark. Når man hørte huven kunne man også vite hvem som var ute dersom det var kjentfolk. Den hadde altså en viss signalfunksjon. Mange har i ettertid spekulert på hvem som kan ha huvet den gangen en liten gutt fanget opp huven og gjemte den i minnet – for så å hente den fram igjen omkring 30 år senere slik den hadde godgjort seg i hans skapende sinn; det var i alle fall ei jente.[3]
Kjenningssignalet er et originalt tema som Groven noterte ned i 1933. Det er hovedtemaet i hans symfoni nr 1 fra 1937 som han kalte ”Innover viddene”. Temaet er i slekt med de såkalte lalinger, altså sang til tekst av typen: ”Høyrer du koss eg lalar, so svarer du meg – på langan lei.” Man kan da si at både pausesignalet og kjenningssignalet har en viss bakgrunn i en folkelig vokalpraksis som handler om kommunikasjon over større eller mindre avstander i det fri; altså en praksis slekt med radioens funksjon. Huving, laling og for den del hjaling (jf. Hjalarljod )handler om kommunikasjon mellom mennesker som ferdes i skog og mark og har ikke noe med kulokker å gjøre.
I mye mer enn et halvt århundre var Eivind Grovens pregnante signaler jevnlig å høre i norsk radio – og i resten av verden. Hver for seg og sammen kom de til å symbolisere NRK (Radio Norway).[4]
Andre pausesignaler[rediger | rediger kilde]
I 1969 lyste NRK igjen ut en konkurranse om pausesignal. Arne Nordheim vant med et elektronisk signal som var i bruk en periode.
Det har blitt beskrevet som signalet «med de dansende ekkofylte klangene som fylte eteren hver gang det var lengre opphold i radiosendingene.».[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det er mulig på høre pausessignalet og noe av kjenningssignalet på denne nettadressen: http://www.nrk.no/hordaland/nrks-pausesignal-tilbake-pa-luften-1.8836220
- ^ Utgitt på CD under tittelen «Towards the mountains». www.arkivmusic.com
- ^ Det er hevdet at Anne Vindlaus kan ha vært jenta som huvet de tonene som Groven hørte som barn, og som siden dannet utgangspunkt for Pausesignalet i NRK. jf. for øvrig dette radio-innslaget: https://radio.nrk.no/serie/arkivgull-p1/DMTS34002219/29-05-2019[død lenke]
- ^ Jf. Loe Dalaker, Kydland og Lopatowska-Romsvik (eds.) 2013: ""East of noise" Eivind Groven Composer, ethnomusicologist, researcher", s. 72-73.
- ^ Magne Fonn Hafskor (13. juli 2012). «Arne Nordheim: NRKs pausesignal (P2, 1999)». Besøkt 16. januar 2022.