Hjaling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hjaling (også kalt Hauk, huv, kauk, gukko eller laling) en form for signalsang, et rop for å gi seg til kjenne over lang avstand, særlig brukt på fjellet. Vanligvis blir det regnet til sætertradisjonen.
Ropet kunne være individuelt utformet slik at det ikke bare var et rop om kontakt, men også kunne fortelle hvem man var.
Ropet kan ha en form for tekst, men er vanligvis uten ord. Karakteristisk er stort melodiomfang og veksling mellom bryst- og falsettstemme. Hjaling er i slekt med jodling i Sveits og Østerrike, og også med kauking.
Det er vanlig at folk som vil gi seg til kjenne, roper en fallende ters uten at de oppfatter det som en tradisjonell sangform.