Paul Bley
Paul Bley (født 1932) i Montréal i Canada, er en frijazz-pianist som har bodd mange år i USA.
Innhold |
Arbeid med andre musikere [rediger]
I tillegg til på egen hånd å være en markant og kreativ musiker, har han samarbeidet med mange viktige musikere på avgjørende tidspunkt i deres karrierer.
I 1957, spilte han med Don Cherry og Ornette Coleman i California.
Tidlig på 1960-tallet var han med i Jimmy Giuffre 3, en trio med klarinett, piano og bass, med bassisten Steve Swallow. Det stillferdige uttrykket i denne musikken kan lett føre til at man overser dens sterke grad av nyskaping[trenger referanse]. I tillegg til å presentere komposisjoner av Carla Bley, utviklet gruppa seg mot fri improvisasjon.
I 1964 var Bley med på å danne Jazz Composers Guild – en kooperativ organisasjon som brakte mange av de mest radikale musikerne[trenger referanse] i New York sammen.
Bruk av synthesizer [rediger]
Bley hadde lenge vært interessert i å utvide sitt musikalske repertoar ved å ta i bruk ukonvensjonelle lyder, som f.eks. å spille direkte på pianostrengene. Det var derfor naturlig at han ble interessert i nye muligheter som åpnet seg på slutten av 1960-årene gjennom utviklingen av elektroniske instrumenter. Han var en pioner i bruk av Moog synthesizere, da han første gang brukte dem i en konsert. Dette førte til en periode med Bley-Peacock Synthesizer Show, en gruppe hvor han arbeidet med låtskriveren Annette Peacock på bass og vokal.
Etter hvert returnerte han til å fokusere på solo-piano.
Annet [rediger]
I løpet av 1970-årene var Bley ansvarlig for et viktig multimedia-initiativ, Improvising Arts Inc, som gav ut viktige LPer som dokumenterte tidlige grupper med både Ornette Coleman og solo-piano innspillinger med Sun Ra og videoer.
Bley var også en viktig innflytelse for Keith Jarrett[trenger referanse].
Utvalgt diskografi [rediger]
- Coleman Classics (med Ornette Coleman, Don Cherry, Charlie Haden, Billy Higgins), IAI, innspilt 1958
- Barrage (med Marshall Allen, Dewey Johnson, Eddie Gomez, Milford Graves), ESP Disk, innspilt 1964
- Touching (med Kent Carter, Barry Altschul), Debut, 1965
- Dual Unity (med Annette Peacock, Han Bennink, Mario Pavone, Laurence Cook), Freedom, innspilt 1970
- med Gary Peacock, ECM, 1970
- Open, to Love (solo piano), ECM, 1972
- Paul Bley/NHØP, (med Niels-Henning Ørsted Pedersen), SteepleChase Records, 1973
- The Paul Bley Quartet (med John Surman, Bill Frisell og Paul Motian), ECM, recorded 1987
- Partners (med Gary Peacock), 1990
- Not two, not one (med Gary Peacock og Paul Motian), ECM, 1999
- Nothing to Declare (solo piano), 2004