Paul Bley

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Bley

Paul Bley (født 1932) i Montréal i Canada, er en frijazz-pianist som har bodd mange år i USA.

Arbeid med andre musikere[rediger | rediger kilde]

I tillegg til på egen hånd å være en markant og kreativ musiker, har han samarbeidet med mange viktige musikere på avgjørende tidspunkt i deres karrierer.

I 1957, spilte han med Don Cherry og Ornette Coleman i California.

Tidlig på 1960-tallet var han med i Jimmy Giuffre 3, en trio med klarinett, piano og bass, med bassisten Steve Swallow. Det stillferdige uttrykket i denne musikken kan lett føre til at man overser dens sterke grad av nyskaping[trenger referanse]. I tillegg til å presentere komposisjoner av Carla Bley, utviklet gruppa seg mot fri improvisasjon.

I 1964 var Bley med på å danne Jazz Composers Guild – en kooperativ organisasjon som brakte mange av de mest radikale musikerne[trenger referanse] i New York sammen.

Bruk av synthesizer[rediger | rediger kilde]

Bley hadde lenge vært interessert i å utvide sitt musikalske repertoar ved å ta i bruk ukonvensjonelle lyder, som f.eks. å spille direkte på pianostrengene. Det var derfor naturlig at han ble interessert i nye muligheter som åpnet seg på slutten av 1960-årene gjennom utviklingen av elektroniske instrumenter. Han var en pioner i bruk av Moog synthesizere, da han første gang brukte dem i en konsert. Dette førte til en periode med Bley-Peacock Synthesizer Show, en gruppe hvor han arbeidet med låtskriveren Annette Peacock på bass og vokal.

Etter hvert returnerte han til å fokusere på solo-piano.

Annet[rediger | rediger kilde]

I løpet av 1970-årene var Bley ansvarlig for et viktig multimedia-initiativ, Improvising Arts Inc, som gav ut viktige LPer som dokumenterte tidlige grupper med både Ornette Coleman og solo-piano innspillinger med Sun Ra og videoer.

Utvalgt diskografi[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]