Oslo bispegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Oslo bispegård med rester av Olavsklosteret som kjeller
Oslo bispegård sett fra Egedes gate
Oslo (Gamlebyen) har vært bispesete fra ca. 1070. Den eldste bispegården lå like nord for Oslo torg, den avbildete bispegården ble reist i 1883–84.

Oslo bispegård ble oppført i 1623 på stedet som tidligere var Olavsklosteret i Oslo. Den nåværende bygningen ble oppført i nygotikk1880-tallet,[1] etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Oslo (Gamlebyen) har vært bispesete fra ca. 1070. Den eldste bispegården lå langs nordsida av Oslo torg, og like vest for Hallvardskatedralen. Fra omkring 1300 ble den utvidet med blant annet tårn og festningsmur, derav navnet Oslo bispeborg. (Oslo ladegård ble reist på ruinene av den gamle bispeborgen i 1725.) Fra 1554 har biskopen for Oslo bispedømme holdt hus i tilknytning til østfløyen av høymiddelalderens dominikanerkloster: Olavsklosteret. I 1623 ble Olavsklosterets østfløy ombygd til en mer moderne bispegård. Grunnet forfall ble bispegården lagt ut for salg i 1874. Da ingen kjøper meldte seg ble den revet i 1882 etter Stortingsvedtak. Middelalderdelen ble imidlertid bevart, og i 1883–84 ble den over avbildede bispegården oppført med østfløyen av klosteret som kjeller. I perioden 1999-2000 ble bispegården pusset opp innvendig, og veggene er nå malt i de opprinnelige fargene. I tillegg til å huse administrasjonen tilknyttet Oslo bispedømme, var bispegården biskopens pivatbolig til midt på 1980-tallet. Fra 1986 har Oslo bispegård i helhet vært lokalitet for den kirkelige administrasjon for Oslos biskop og bispedømmeråd.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Hallen[rediger | rediger kilde]

Rett innenfor hovedinngangen, opp mot taket, henger en forgylt Mariaskikkelse fra biskop Anton Christian Bangs samlinger i 1897. De to store skinnstolene er en avskjedsgave til biskop Eivind Berggrav da han i 1937 sluttet som biskop i Hålogaland. I stolryggen er Trondenes kirke og Tromsø med midnattssol og måker som motiv utskåret i tre.

Trappen[rediger | rediger kilde]

I trappeoppgangen henger Ellen Lenviks moderne gjengivelse av Akantus fra Søgne gamle kirke, anskaffet i forbindelse med oppussingen.

Spisesalen[rediger | rediger kilde]

I spisesalen står en kopi av Johannes-hodet fra Nidarosdomen i en nisje (1957). På den ene veggen en kopi av Christian Krohgs maleri "Sovende barn". I taket henger en lysekrone fra Vækerø hovedgård.

Kulturminne[rediger | rediger kilde]

Oslo bispegård er et kulturminne og har nummer 86159 i Riksantikvarens kulturminnebase.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statsbygg Arkivert 25. oktober 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]