Oscillator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krysskoblet oscillator med spole og kondensatorsvingekrets.

Oscillator er et mekanisk, akustisk el. elektrisk system som lager svingninger. Elektriske oscillatorer er viktige deler av radiosendere og mottakere og en rekke andre elektroniske apparater.

Man kan betrakte en oscillator som en forsterkerkrets der noe av utgangssignalet går tilbake til forsterkerinngangen men med en faseforskyvning, slik at det oppstår tilbakekobling. Kretsen inneholder ofte en svingekrets med komponenter som gir en bestemt frekvens. Ved behov for stabil og fast frekvens bygges oscillatoren ofte med et kvartskrystall.

En radiosender har ofte en oscillator som svinger på samme frekvens som skal brukes som bærebølge. I noen sendere benyttes frekvensmultiplikatorer som dobler frekvensen, eller signalet fra to oscillatorer blandes slik at den benyttede frekvensen er summen av de to oscillatorenes frekvens.

De aller fleste radiomottakere også i kommunikasjonsradioer fungerer som superheterodynmottaker. Dette innebærer at det er en såkalt lokaloscillator som lager en frekvens som blandes med antennesignalet og gir en differansefrekvens som er lett å behandle for å få ut lydsignalet som radiosenderen er modulert med. Derfor er det en frekvens som stråler ut fra alle radiomottakere som tilsvarer frekvensen i oscillatoren.

Se også[rediger | rediger kilde]