Oroses I av Parthia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Oroses I av Parthia hersket over det parthiske imperiet rundt 109129. Han etterfulgte sin bror Pacorus II. I hele hans styre kjempet han med den rivaliserende kongen Vologases III som hadde sitt sete øst i Parthia.

Oroses invaderte Armenia og plasserte først sin nevø Exedares, og så sin bror Parthamasiris på den armenske tronen. Denne innblandingen i den tradisjonelle innflytelsessfæren til Romerriket, de to imperiene hadde delt hegemoniet over Armenia siden Neros tid 50 år tidligere, førte til en krig med den romerske keiseren Trajan.

I 113 invaderte Trajan Parthia, og marsjerte først mot Armenia. I 114 overgav Parthamasiris seg og ble drept. Trajan annekterte Armenia til det romerske imperiet. Så snudde han mot sør inn i selve Parthia, tok byene Babylon, Selevkia og til slutt hovedstaden Ktesifon i 116. Han avsatte Oroses I og satte sin egen marionetthersker, Parthamaspates, på tronen. I Mesopotamia tok bror til Oroses, Mithridates IV, og hans sønn Sanatrukes II tronen og kjempet mot romerne, men Trajan marsjerte sørover til den persiske gulf, beseiret dem og erklærte Mesopotamia som en ny provins i imperiet. Senere i 116, krysset han Khuzestan-fjellene inn i Persia og erobret den store byen Susa.

Etter Trajans død og romernes tilbaketrekning fra området, beseiret Oroses enkelt Partamaspates og gjenerobret den persiske tronen. Hadrian erkjente dette tapet, anerkjente Oroses og styrket og returnerte Oroses sin datter som hadde blitt tatt til fange av Trajan.

Det ser ut til at konflikten med Roma hadde svekket Oroses og styrket hans rival Vologases, fra rundt 121 er der få mynter av den første og mange av den siste.