Ole Berner
| Ole Berner | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. mai 1874 Christiania | ||
| Død | 22. des. 1944 (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Far | Hagbart Berner | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Ole Berner (født 17. mai 1874 i Christiania, død 22. desember 1944 i Aker) var en norsk lege og patolog.
Berner var sønn av venstrepolitiker og kvinnesaksforkjemper Hagbart Berner og Selma Hovind. Han ble cand.med. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1900 og ble dr.med. samme sted i 1913 på avhandlingen Die Cystenniere: Studien über ihre pathologische Anatomie.[1] I 1924 ble han medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han var prosektor ved Rikshospitalets patologisk-anatomiske institutt fra 1908[2] og ved Ullevål sykehus fra 1926. Fra 1940 til 1943 var han bestyrer av Rikshospitalets patologisk-anatomiske institutt. Han hadde en omfattende vitenskapelig produksjon om ulike patologiske temaer.[3][4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Doctores kreert ved Universitetet i Oslo. Universitetsforlaget. 1962.
- ^ Isaksen, Asbjørn (1911). Professorer, docenter, amanuenser, stipendiater samt øvrige lærere og tjenestemænd 1911. Gyldendal Norsk Forlag. s. 15–16.
- ^ Norges leger. Den norske lægeforening. 1996. ISBN 8290921403.
- ^ Berner, Jørgen H. (1947). Slekten Berner i Norge. Oslo: Cammermeyers boghandel.