Klaffehorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Klaffehorn
Klaffehorn i C fra rundt 1830
FamilieMessingblåseinstrument
Andre navnengelsk: Keyed bugle
tysk: Klappenhorn, Klappenflügelhorn
fransk: bugle à clefs, trompette à clefs
italiensk: cornetta a chiavi
Hornbostel-Sachs klassifisering423.21
UtviklaPatentert av Joseph Halliday i 1810
Beslektede instrumenter
Ofikleide Flygelhorn Kornett Trompet

Klaffehorn er et messingblåseinstrument utstyrt med klaffer som gjør det mulig å spille kromatisk, dvs. også toner som ikke tilhører naturtoneskalaen.

Klaffehornet er et overgangsinstrument mellom naturhorn og moderne ventilhorn, som valthorn, flygelhorn og lignende. Joseph Halliday, som utviklet klaffehornet i 1810, bygget instrumenter med 5 klaffer, men senere modeller fikk opp til 12 klaffer.

Klaffehorn fikk rask innpass i militærmusikken og i europeiske og amerikanske orkestre. I flere verk fra 1820-tallet har klaffehorn solostemmen, blant annet Semiramide av Rossini (1823).

I 1813 oppfant Heinrich Stölzel og Friedrich Blühmel uavhengig av hverandre ventilsystemer som gir instrumentene en reinere tone. Klaffehornet falt deretter raskt ut av vanlig bruk, men det enkle og billige instrumentet ble brukt som folkeinstrument en god stund framover.

Saksofonen er en form for videreutvikling av klaffehornet, men med klarinett-munnstykke. De seinere årene har klaffehornene fått en liten renessanse, framfor alt gjelder det bassinstrumentet ofikleide.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ralph T. Dudgeon. Keyed bugle i The New Grove Dictionary of Music and Musicians (New York: Grove, 2001)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) 1911_Encyclopædia_Britannica/Ophicleide – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden