O-antifonene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Manuskript til «O adonai».
«O Spientia» fremført av munker ved benediktinerklosteret i Olinda i Brasil.

O-antifonene er en særlig rekke med antifoner som alle begynner med vokativen O. Det er syv av dem, og de er knyttet til de siste syv dagene av adventstiden før juleaften (17.-23. desember).

Fortegnelse, plass og mening i liturgien[rediger | rediger kilde]

Antifonene O sapientia, O Adonai ogO radix Jesse i Poissy-antifonalet

Hver antifon begynner med et anrop av Kristus, ved en benevnelse knyttet til ham:

  • 17. desember: O Sapientia (Visdom).
  • 18. desember: O adonai (Herren)
  • 19. desember: O radix jesse (Jesse rot - Isais stubbe)
  • 20. desember: O Clavis David (Davids nøkkel)
  • 21. desember: O Oriens (morgengry)
  • 22. desember: O Rex Gentium (folkefyrste)
  • 23. desember: O Emmanuel.

I katolsk tradisjon er hver av disse sunget eller resitert ved vesper. Engelsk tradisjon lar sangene følge magnificat etter kveldsbønnen. I protestantiske land kan disse også benyttes etter kveldsbønn. Salmen «Å kom, å kom Emmanuel» er en lyrisk gjengivelse av disse antifonene. De første bokstavene lest baklengs danner et akrostikon av ordet Ero Cras, som betyr 'Jeg skal være der i morgen' på latin.

O-antifonene er frelseshistoriske; de tegner opp de lange linjene for Guds folk og uttrykker folkets inderlige lengsel etter Guds inngripen og bønnhørelse.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Det er ikke lett å finne opphavet til desse antifonene. Noen mener at det tekstlige grunnlaget allerede er å finne hos Boëthius. Antifonene ble benyttet av benediktinermunkene i Fleury-klosteret, og de var i bruk i romersk liturgi på 700-tallet. Man kan slutte seg til at disse sangene var i bruk alt i den tidlige kirke. De benyttes for å bygge opp under adventstiden.

Analyse[rediger | rediger kilde]

Sapientia

Hver antifon benytter seg av en benevnelse for Kristus. I tillegg viser hvar av dem til en av Jesajas profetier som kirken knytter til Kristi fødsel. Hver av dem avslutter med imperativet Veni (kom).

17. desember: O Sapientia[rediger | rediger kilde]

O Sapientia, quae ex ore Altissimi prodiisti,
attingens a fine usque ad finem,
fortiter suaviterque disponens omnia:
veni ad docendum nos viam prudentiae.

Oversatt:

Å, Visdom, du evige Ord som Gud har talt. Du råder for hele verden. Sterk og mild leder du alt. Kom, lær oss å leve klokt og rett![1]

Teksten har det meste av opphav i

  • Sirak 23,1.3: Visdommen priser seg selv og taler med stolthet midt iblant sitt folk. [...] Jeg utgikk fra Den Høyestes munn.[2]
  • Ordsp 8,1:Hør, Visdommen roper, forstanden løfter sin røst.
  • Jesaja 11,2-3: Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt for Herren. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han skal ikke dømme etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører.
  • Jesaja 40,3-5: En røst roper: Rydd Herrens vei i ørkenen, jevn ut en vei i ødemarken for vår Gud! Hver dal skal heves, hvert fjell og hver haug skal senkes. Bakket land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal åpenbare seg, alle mennesker skal sammen se det. For Herrens munn har talt.

Teksten knytter seg til tanken om Kristus som Guds ord, slik det er presentert i Johannesprologen.

Herren åpenbarer seg i Den brennende busk

18. desember: O adonai[rediger | rediger kilde]

O Adonai, et Dux domus Israel,
qui Moysi in igne flammae rubi apparuisti,
et ei in Sina legem dedisti:
veni ad redimendum nos in brachio extento.

Oversatt:

Å, Adonai, du høvding for Israels hus. Du talte til Moses fra tornebuskens flammer og gav ham loven på Sinai berg. Strekk ut din sterke arm og frels oss fra syndens åk.

Teksten er tuftet på

  • 2 Mos 6,2.3.8: Gud talte til Moses og sa: «Jeg er Herren. 3 Jeg viste meg for Abraham, for Isak og for Jakob som Gud, men under mitt navn Herren var jeg ikke kjent for dem. [..] Og jeg vil føre dere til det landet jeg med løftet hånd lovet Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi dere det til eiendom. Jeg er Herren.»
  • 2 Mos 3,2a: Da viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk.
  • Jesaja 11,4-5: Han skal dømme fattige rettferdig, i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet. Han skal slå landet med sin munns ris og drepe de urettferdige med pusten fra sine lepper. Rettferd skal være beltet om livet og troskap beltet om hoftene hans.
  • Jesaja 33,22: For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge. Han skal frelse oss.

19. desember: O Radix Jesse[rediger | rediger kilde]

Jesse tre
O Radix Jesse, qui stas in signum populorum,
super quem continebunt reges os suum,
quem Gentes deprecabuntur:
veni ad liberandum nos, jam noli tardare.

Oversatt:

Å, skudd på Jesse rot, underfulle tegn for alle folkeslag. Konger skal tie når du taler, og folkeslag skal bøye kne.

Teksten her er tuftet på

  • Jesaja 11,1: En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter.
  • Jesaja 11,10: Den dagen skal Isais rotskudd stå som et banner for folkene. Folkeslagene skal søke ham, og hans bolig skal være herlig.
  • Romerne 15,12: Og Jesaja sier: Isais rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene sette sitt håp.
  • Habakkuk 2,3: For synet venter på sin fastsatte tid, det vitner om enden, og det lyver ikke. Om det drøyer, så bare vent! For komme skal det, det kommer ikke for sent!
  • Hebrerne 10,37: For ennå er det bare en kort stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.

Isai var far til kong David. Profeten Mika spådde at frelseren skulle være av Davids ætt og bli født i Betlehem.

Samuel salver David

20. desember: O Clavis David[rediger | rediger kilde]

O Clavis David, et sceptrum domus Israel;
qui aperis, et nemo claudit;
claudis, et nemo aperit:
veni, et educ vinctum de domo carceris,
sedentem in tenebris, et umbra mortis.

Oversatt:

Å, nøkkel til Davids hus, du Israels kongestav. Når du åpner, skal ingen lukke til, når du lukker, skal ingen åpne. Løs fangene av syndens lenker og før dem ut av dødens skygge.

Teksten er etter

  • Jesaja 22,22: Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i sin brennende iver.
  • Johannes' Åpenvaring 3,7: Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia: Dette sier Den hellige og sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner så ingen kan stenge, og stenger så ingen kan åpne.
  • Jesaja 42,7: [Så at du skal] åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengselet, dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet.
  • Salmenes bok 107,17: Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet lenkene deres i stykker.
  • Lukas 1,79: Gud skal skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.

21. desember: O Oriens[rediger | rediger kilde]

O Oriens,
splendor lucis aeternae, et sol justitiae:
veni, et illumina sedentes in tenebris, et umbra mortis.

Oversatt:

Å, solrenning, du glans av det evige lys, rettferds sol. Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.[3]

Teksten er tuftet på

  • Jesaja 9,2: Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram.
  • Malakias 4,2: Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferds sol gå opp med legedom under sine vinger. Dere skal slippe ut og hoppe som kalver.
  • Lukas 1,78-79: Slik skal lyset fra det høye gjeste oss som en soloppgang og skinne for dem som bor i mørke og dødens skygge, og lede våre føtter inn på fredens vei.
Cristo Redentor - Rio de Janeiro

22. desember: O Rex Gentium[rediger | rediger kilde]

O Rex Gentium, et desideratus earum,
lapisque angularis, qui facis utraque unum:
veni, et salva hominem,
quem de limo formasti.

Oversatt:

Å, verdens konge, alle folk venter deg med lengsel. Du er den hjørnesten som samler alle til ett. Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!

Teksten er tuftet på

  • Haggai 2,7a: Jeg rister alle folkeslag ...
  • Jesaja 28,16: Derfor, så sier Herren Gud: Se, jeg legger en grunnstein på Sion, en stein som er utprøvd, en kostbar hjørnestein, et sikkert fundament.
  • Jesaja 9,6: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
  • Jesaja 2,4: Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig.
  • ! Mos 2,7: Da formet Herren Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Kristus Emmanuel, ikon malt av Simon Usjakov, 1668.

23. desember: O Emmanuel[rediger | rediger kilde]

O Emmanuel, Rex et legifer noster,
exspectatio Gentium, et Salvator earum:
veni ad salvandum nos, Domine, Deus noster.

Oversatt:

Å, Emmanuel, du vår konge og vår lovgiver, du frelser som folket lengter etter! Kom og forløs oss, Herre vår Gud.

Teksten er tuftet på

  • Jesaja 7,14: Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.
  • Jesaja 8,8b: Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så vidt som det er, Immanuel!

Navnet Emanuel/Immanuel betyr «Gud med oss»,[4] men navnet kan også oversettes «Gud er hos oss», og det var realiteten i Jesus Kristus fra Nasaret. Jesaja profeterte den ventede frelserskikkelsen, beskrevet som Davids etterkommer. Den Jesajateksten som vers 14 avslutter er en viktig tekst for kirken, og en tekst som lest kristologisk understreker Marias jomfruelige unnfangelse av Jesus.

Musikk[rediger | rediger kilde]

Hver av antifonene har fått hverr sin gregorianske melodi. Mark-Antoine Charpentier skrev ut disse for fullt kor i 1690. Senere har Arvo Pärt laget sin versjon av sangene for kor, i tysk oversettelse. Flere andre komponister har utarbeidet disse tekstene for kor i senere år. Og salmen Veni, veni Emmanuel er også benyttet i norsk sammenheng i vanlig liturgi.

Annen omarbeidelse[rediger | rediger kilde]

Cynewulf utarbeidet antifonene til et gammalengelsk dikt omkring år 1000. Diktet er kalt Crist I.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • [1] O-antifonene: Kom, Herre, frels oss!, av pater Arnfinn Haram OP. Hentet fra Broen-katolsk kirkeblad nummer 6-2008
  • Egbert Ballhorn: Die O-Antiphonen. Israelgebet der Kirche. I: Jahrbuch für Liturgik und Hymnologie. Band 37. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1998, ISSN 0075-2681, S. 9–34.
  • Thomas Brunnhuber: Der Heiland wird geboren. Gestaltungen zu den adventlichen O-Antiphonen: Anregungen zu einer ganzheitlichen, sinnorientierten Pädagogik. RPA Verlag religionspädagogischer Arbeitshilfen, Landshut 2006, ISBN 3-86141-193-8.
  • Lili Fuchs: Adventbesinnung: Betrachtungen zu den O-Antiphonen. Verlag Stiftung Klosterneuburg, Klosterneuburg 2008, ISBN 978-3-902177-33-9.
  • Theresia Hainthaler: Die O-Antiphonen: Eine Einführung und Auslegung der Großen Antiphonen im Hohen Advent. Patristisches Zentrum Koinonia-Oriens, Köln 2004, ISBN 3-936835-05-5.
  • Daniel Hörnemann: Das große Staunen: Mit den O-Antiphonen zum Höhepunkt der Adventszeit. Dialog-Verlag, Münster 2009, ISBN 978-3-941462-14-4.
  • Maria Pfister: Die O-Antiphonen. Communität Casteller Ring, Rödelsee 1982;
  • Bernd Seel: Die Herolde von Weihnachten: Die O-Antiphonen. Sadifa Media, Kehl 2008, ISBN 978-3-88786-355-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alle oversettelser av antifonene er fra katolsk.nos artikkel om dem
  2. ^ [www.bibelen.no Samtlige oversettelser fra Bibelen 2011, se bibelen.no]
  3. ^ Den bokstavelige betydning av "oriens" er «solrenning» eller «stigende sol», men morgenstjernen kan benyttes som poetisk omskriving, Venus står også i øst om morgenen).
  4. ^ [Fra hebraisk: עִמָּנוּאֵל

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]