Cynewulf

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cynewulf
Født 900-tallet
Død Ca. 960 ?
Yrke Dikter
Nasjonalitet England England
Språk Angelsaksisk (gammelengelsk)
Periode Angelsaksiske England
Sjanger Poesi

Cynewulf er den en av tolv angelsaksiske poeter som vi kjenner av navn og av fire verker som har blitt bevart i dag. Han er kjent for sine religiøse komposisjoner, og er anerkjent som en av de mest fremragende figurer innenfor gammelengelsk kristen poesi. Navnet er kjent på grunn av at signaturen i runetegn er vevd inn i de fire dikt som danner hans fullstendige dikterverk slik litteraturforskning har klart å etablere den. Disse diktene er Apostlenes skjebne (The Fates of the Apostles), Juliana, Elene, og Kristus II (Christ II, også referert til som Himmelfart, The Ascension).

I motsetningen til Cynewulfs forgjenger Cædmon, hvis biografi som er alene trukket ut fra Beda den ærverdiges eklektiske historie, Historia ecclesiastica gentis Anglorum, ligger Cynewulfs liv og historie fullstendig i mørke, og bortimot ingen kunnskap eksisterer om ham. De «fakta» som har blitt samlet inn fra diktene til Cynewulf er til dels «omvendt» fra hva vi kjenner Cædmons egne skrifter.[1] De fire signerte diktene til Cynewulf er en mengde ved at de samlet består av flere tusen poesilinjer. Til sammenligning er det eneste diktet som finnes av Cædmon, hans hymne, består av kun ni linjer. Selv om litteraturforskerne har liten innsikt i Cynewulfs liv kan de analysere poetens dikt og avdekke spor som kan spre lys på poetens vesen, men til tross for stadige nye oppdagelser har Cynewulfs navn forblitt liggende i skyggen.[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse og datering[rediger | rediger kilde]

Cynewulfs opprinnelse og datering er et emne blant utstrakt debatt for dagens historikere og litteraturforskere, men noen grunnleggende poenger kan fastslås ved å undersøke slike aspekter som poetens dialekt og variasjoner i stavemåten av navnet hans.[3] Selv om Vercelliboken og Exeterboken i manuskriptform først og fremst er på sent vestsaksisk, er det mest sannsynlig at Cynewulf skrev på en anglisk dialekt fra Northumbria eller Mercia, hvilket vil si nordlige/midtre England.

Dette er vist gjennom lingvistiske og metriske analyser av hans dikt, eksempelvis Elene. I dette diktets epilog (begynner ved linje 1236) blir det som er «ufullstendige rim» i de vestsaksiske formene av ordene korrekte om de erstattes av angliske former. For eksempel inneholder manuskriptet miht:peaht som falskt rim, noe som kan korrigeres ved å erstatte den midterste vokallyden av begge ordene med en æ-lyd.[4] Den nye rimet maeht:paeht viser en typisk anglisk utglatting av ea-lyden. Tallrike andre «anglianismer» i diktene Elene og Juliana er indikasjoner på en underliggende vestsaksisk oversettelse av tekstene.[5] Å avklare om Cynewulf kom fra enten Northumbria eller Mercia har vært vanskeligere, men lingvistiske undersøkelser antyder at bokstaven e i signaturen Cynewulf i løpet av den brede tidsepoken han blir plassert i, ville vært karakteristisk for dialekten i Mercia.[6]

Datering av Cynewulf er et enda mer diskutabelt emne for forskerne. Ethvert forsøk på å knytte ham til en dokumentert historisk figur har feilet eller resultert i en usannsynlig forbindelse. Det som kan sies, er at Cynewulfs ikke kan ha levd senere enn nedskrivningen av manuskriptene som utgjør Vercelliboken og Exeterboken. Disse dateres til andre halvdel av 900-tallet. Imidlertid kan tilstedeværelsen av tidlige vestsaksiske former i begge manuskriptene innebære at det er en skriver fra kong Alfred den stores regjeringstid som opprinnelig har oversatt Cynewulfs lyrikk, noe som plasserer poeten ikke senere enn til overgangen til 900-tallet.[7]

Et annet uklart forhold er at de to tekstlige variantene av Cynewulfs navn, «Cynewulf» og «Cynwulf», kommer etter en tid da den eldre stavemåten av navnet var «Cyniwulf». Det har blitt pekt på at «i» tenderte til å bli «e» en gang på midten av 700-tallet og at den generelle bruken av «i» fases ut på slutten av dette århundret, noe som antyder at Cynewulf ikke kan bli datert til mye før år 800.[8] Det har også blitt argumentert at «kulten rundt Kristi kors», som kan finnes i Cynewulfs dikt Elene, fikk sitt kulturelle høydepunkt på 700-tallet.[9] Denne siste antagelsen svekkes imidlertid av tegn på at den intense dyrkelsen av korset foregikk i en adskillig lengre periode. Det er også et annet argument som må overveies, at akrostikon (et vers der de første bokstavene eller sluttbokstavene i hver linje danner et nytt ord eller en setning) var meget populært i 800-tallets poesi, og at Cynewulfs egen akrostikonske signatur ville ha fulgt en mote i løpet av denne tiden.[10] Når alle argumentene tas i betraktning, er den ingen nøyaktig utledning av Cynewulfs levetid som er akseptert, men det er sannsynlig at han levde og diktet på 800-tallet.

Identitet[rediger | rediger kilde]

Det var en tid som mente at Cynewulf kunne være en av tre dokumenterte historiske figurer: Cynewulf, biskop av Lindisfarne (død ca. 782); Cynwulf, en prest i Dunwich (ca. 803); og Cenwulf, abbed i Peterborough (død 1006). Den mest sannsynlige antagelsene er at han var Cynewulf av Lindisfarne, den logiske forklaringen for denne forbindelsen er at Cynewulfs gjennomarbeidede religiøse tekster må ha støttet seg på «lærdommen og troen til en profesjonell geistlig som talte med autoritet».[11] Dog har det blitt slått fast at miljøet på den tid var ikke noe som fremmet poetiske nyvinninger.[12] Ved å ekskludere et hvert argument som egenrådig forsøker å fremlegge Cynewulfs litterære karakter til en faktisk personlighet finnes det intet vitnesbyrd som attesterer hans reelle identitet.

Uansett, flere aspekter kan bli antatt ved å granske hans tekster. Cynewulf var uten tvil en skrivekyndig og utdannet mann ettersom det er på ingen annen måte vi kan «redegjøre for den modenhet som han viser i sin poesi».[13] Gitt emnet i hans lyrikk var han sannsynligvis «en mann i en hellig orden», og den dype kristne kunnskap videreført i hans vers antyder at han var belært i eklektiske og hagiografisk litteratur, foruten også den romersk-katolske kirkes dogmer og doktrine.[14] Hans tilsynelatende tillit til latinske kilder for inspirasjon betyr også at han kjente latin og det betyr at han høyst sannsynlig var en mann i kirken.

Verker[rediger | rediger kilde]

Tidligere forskere har i lang tid utpekt overflod av gammelengelske tekster til Cynewulf på grunnlag av at disse tekstene minnet om stilen til hans signerte dikt[15]- Det var en tid plausibelt å tro at Cynewulf var forfatteren av Gåtene i Exeterboken, Føniks, Andreas, og Guthlac; selv berømte dikt uten navngitt forfatter som Drømmen om Kristi kors, Nedstigningen til helvete (Harrowing of Hell), og Physiologus, har en gang blitt tilskrevet Cynewulf. Imidlertid har studier gjort av S.K. Das og Claes Schaar fått den akademiske verden til begrense Cynewulfs kanon til de fire diktene som bærer hans signatur.[16] Exeterboken, som er usedvanlig i dens omfang i ulike emner, inneholder Cynewulfs Juliana og Kristus II (Himmelfart). I Vercelliboken, på den annen side, finnes hans Elene og Apostlenes skjebne.

Samtlige av Cynewulfs dikt inneholder passasjer hvor bokstavene til poetens navn er vevd inn i teksten ved å benytte runesymboler som også dobler meningsinnholdet i teksten. I Juliana og Elene er de innvevde signaturene stavet i en mer gjenkjennelig form som «Cynewulf», mens i Apostlenes skjebne og i Kristus II er det observert uten den midterste bokstaven e slik at det står «Cynwulf». Alle fire diktene trekker på latinske kilder som homilier og hagiografier (helgenbiografier), og dette er spesielt kontrastert til andre gammelengelske dikt som eksempelvis Genesis, Exodus, og Daniel som er trukket direkte fra Bibelen i motsetning til sekundære kilder. Diktene, som vesentlige andeler av angelsaksisk poesi, er skulpturert i allitterasjon, det vil si bokstavrim.

I henhold til lengde er Elene det lengste diktet i Cynewulfs samlede verk, bestående av 1 321 linjer. Det er fulgt av Juliana på 731 linjer, Kristus II på 427 linjer og til sist Apostlenes skjebne på kun 122 linjer. Tre av diktene er «martyrhistorie» i at hovedfiguren(e) dør eller lider for deres kristne tro. I Elene utholder sankt Helena hennes søken for å finne Det hellige kors og spre kristendommen; i Juliana dør tittelfiguren etter at hun nekter å gifte seg med en hedensk mann, og således opprettholder sin kristne rettskaffenhet; i Apostlenes skjebne skaper fortelleren en sang som mediterer over apostlenes død som de «gladelig møter».[17] Både Elene og Juliana passer i en kategori av dikt som avbilder helgenes liv. Disse to diktene sammen med Andreas og Guthlac (del A og B) utgjør de eneste helgenlegender på vers på angelsaksisk. Kristus II faller noe utenfor de andre tre verkene og er mer å betrakte som en heftig beskrivelse av et «oppbyggelig emne».

Diktenes nøyaktige kronologi er ikke kjent. Et argument hevder at Elene sannsynligvis er det siste av diktene ettersom den «selvbiografiske» epilogen antyder at Cynewulf er gammel når diktet er blitt skrevet[18], men dette synet har blitt betvilt. Det kan synes som om Kristus II og Elene representerer høydepunktet i Cynewulf tid som poet, mens Juliana og Apostlenes skjebne synes å være skapt av en mindre inspirert og kanskje også en mindre moden poet.[19]

Betydningen av runesignaturene[rediger | rediger kilde]

Viktigheten av at Cynewulfs signaturer i runer vurdert på minst tre måter:

På den ene siden er Cynewulfs signatur med runer av forbløffende viktighet for studier av litteraturhistorien. Praksisen med å hevde eierskap til ens dikt var et klart brudd med tradisjonen av den anonyme poet hvor ingen komposisjon ble sett på som «eid» av dens skaper. Det hadde vært vanlig for klassiske poeter å gi sine poetiske verker videre med den forventning at de ville bli modifisert og endret slik at den opprinnelige strukturen var forgjengelig. Cynewulf befant seg øyensynlig delvis i en tradisjon hvor forfatterskap til et dikt var knyttet til et navn, og at dens originalitet måtte bli respektert av framtidige generasjoner.[20]

For det andre kan man kan merke seg at norrøne skalder hadde en forbausende individuell holdning til sine kvad og til sine egne evner som skalder. Deres diktning ble betraktet som en kunstart og de beste skaldene var høyt anerkjent og belønnet materielt. Fra de norrøne sagaene kjennes det til mer enn 250 skalder ved navn selv om vi ikke lenger har bevart kvad fra dem alle. Man kan være tilbøyelig til å bruke både dikterbevisstheten og anvendelsen av runer til å knytte en norrøn forbindelse til Cynewulf, men det ville være en ren spekulasjon. At angelsaksiske England var en del av det kulturelle fellesskapet rundt Nordsjøen er derimot et historisk faktum, og Cynewulf kan ha vært kjent med dette og delvis tatt inspirasjon fra den ellers hedenske norrøne forbindelsen.

For det tredje og fra et helt annet perspektiv, Cynewulfs hensikt var kanskje ikke å hevde eierskap, men å «søke at andre ba for ens sjel». Det er argumentert at Cynewulf ønsket å bli husket i bønnene til hans publikum til gjengjeld for den glede de ville få fra hans dikt. I en forstand kan hans forventning om en åndelig belønning bli sett i kontrast med den materialistiske belønning som andre poeter på hans tid ville ha forventet for deres diktning.[21]

Poetens rettferdiggjøring[rediger | rediger kilde]

Cynewulfs egen rettferdiggjøring som poet stammer fra ideen at «poesi» var «assosiert med visdom».[22] I Cynewulfs dikt Kristus II skriver han følgende:

«Deretter han som skapte denne verden... æret oss og ga oss gaver... og også sådde og la i sinnene til menneskene mange former for hjertets visdom. En han tillot å huske kloke dikt, ga ham en edel forståelse, gjennom hans munns ånd. Den mann hvis sinn har blir gitt visdommens kunst kan si og synge alle slags ting.»[23]

Ved å granske Cynewulfs selvbiografiske refleksjon i hans epilog i Elene er det innlysende at han tror på sin egne evner som dikter kommer direkte fra Gud som «låser opp poesiens kunst» inne i ham.[24]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kennedy 1963, side 17
  2. ^ Kennedy 1963, side 17
  3. ^ Stokes 2006.
  4. ^ Gradon 1958, side 13-14.
  5. ^ Gradon 1958, side 9-14, og Woolf 1955, side 2-4.
  6. ^ Woolf 1955, side 6.
  7. ^ Stokes 2006.
  8. ^ Gradon 1958, side 14.
  9. ^ Gradon 1958, side 23.
  10. ^ Gradon 1958, side 23.
  11. ^ Kennedy, side 20
  12. ^ Gradon 1958
  13. ^ Cook 1900, lxxxii
  14. ^ Bradley 1982, side 217
  15. ^ Cook 1900
  16. ^ Greenfield 1965, side 108
  17. ^ Greenfield 1965, side 154
  18. ^ Kennedy 1963, side 20
  19. ^ Woolf 1955, side 7
  20. ^ Wolf 1955, side 8; Bradley 1982, side 218
  21. ^ Raw 1978, side 7
  22. ^ Raw 1978, sidene 24-25
  23. ^ «Then he who created this world…honoured us and gave us gifts…and also sowed and set in the mind of men many kinds of wisdom of heart. One he allows to remember wise poems, sends him a noble understanding, through the spirit of his mouth. The man whose mind has been given the art of wisdom can say and sing all kinds of things.»
  24. ^ Bradley 1982, side 195, ll.1248-49

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bradley, S.A.J, red. og overs. (1982): Anglo-Saxon Poetry, London: Everyman's Library
  • Cook, Albert S., red. (1900):. The Christ of Cynewulf, New York: Books fr Libraries Press
  • Fulk, R.D. and Christopher M. Cain 2003. A History of Old English Literature, Oxford: Blackwell Publishing
  • Gradon, P.O.E., red. (1958): Cynewulf's Elene, London: Methuen
  • Greenfield, Stanley B. (1965): A Critical History of Old English Literature, New York: New York University Press
  • Kennedy, Charles W. (1963): Early English Christian Poetry, New York: Oxford University Press
  • Raw, Barabara C. (1978): The Art and Background of Old English Poetry, London: Edward Arnold
  • Stokes, Peter A. (2006): «Cynewulf (900 (?)-960 (?))». The Literary Encyclopedia, The Literary Dictionary Company. 30. oktober 2006.
  • Woolf, Rosemary, red. (1955): Juliana, London: Methuen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Cynewulfs dikt og tekster i moderne engelsk oversettelse (PDF-Format):