Nordstrand-ulykken
| Detaljer | |
|---|---|
| Dato | 3. oktober 1993 |
| Ulykkessted | Nordstrand stasjon, Oslo, Norge |
| Koordinater | 59°51′48,91″N 10°47′7,51″Ø |
| Jernbanelinje | Østfoldbanen |
| Type ulykke | Kollisjon |
| Årsak | Løpsk skiftelokomotiv |
| Tog | |
| Antall tog | 2 (1 passasjertog og 1 lokomotiv) |
| Operatør | NSB |
| Omkomne | 5 |
| Skadde | Flere titalls |
Togulykken på Nordstrand (også referert til som Nordstrand-ulykken) inntraff 3. oktober 1993 på Nordstrand stasjon. Et lokaltog av type 69 på vei fra Oslo S til Ski stod stille på Nordstrand stasjon da et løpsk skiftelokomotiv av type NS 6400 (L 6961) traff lokaltoget med en fart av 75 km/t. Lokaltogsettet bestod av vognene 69.068, 69.868 og 69.654, mens skifteloket var nr. 6454. Fem personer omkom i ulykken, alle var passasjerer i lokaltoget. Fire personer ble alvorlig skadet, herunder begge lokomotivførerne, mens et titalls flere fikk lettere skader.
Hendelsesforløp[rediger | rediger kilde]
I undersøkelsene etter ulykken ble det funnet ut at stengekranene for bremsesylinderne stod i feil stilling da skiftelokomotivet forlot NSBs område i Lodalen. Skiftelokomotivet hadde dermed ikke fungerende trykkluftbremser, men kun elektrodynamiske bremser og to parkeringsbremser. Ved Rosenholm holdeplass ble parkeringsbremsen koblet ut og lokomotivet begynte dermed å rulle bakover. På denne lokomotivtypen virker ikke de elektrodynamiske bremsene når toget beveger seg bakover, så lokomotivføreren hadde dermed ingen mulighet til å få stoppet lokomotivet, slik at ulykken ble et faktum.
I den første rettssaken i Oslo byrett etter ulykken ble lokomotivføreren på skiftelokomotivet tiltalt for å ha opptrådt uaktsomt, men han ble frikjent da det kom frem at han hadde arbeidet under stressende forhold (underbygget av forsinkelser) og fordi typekurset for lokomotivtypen ikke var tilfredsstillende nok. Instruksjonsboka for lokomotivtypen var oversatt til norsk av en som ikke var autorisert oversetter. I tillegg var tekst på lokomotivets stengekraner for bremser på nederlandsk språk, samtidig som innstillingene av disse (loddrett kontra vannrett kranstilling for hhv. stengt og åpent) var motsatt av andre typer skiftelokomotiver som da var i tjeneste hos NSB.
Denne første rettssaken ble siden anket til Høyesterett av påtalemyndighetene på grunnlag av at byretten hadde lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm, noe Høyesterett sluttet seg til. Da saken kom opp igjen i byretten i 1996 ble lokomotivføreren dømt, men han slapp å sone dommen samt å betale saksomkostningene. Som følge av brudd på Arbeidsmiljøloven med hensyn til mangelfull merking av stengekranene ble NSB idømt et forelegg på 150 000 kroner.
Ved den løpske ferden hadde føreren av skiftelokomotivet forgjeves forsøkt å få telefonkontakt med togledelsen i Oslo. En konsekvens av ulykken var at det ble innført egne alarmtelefonnumre ved togledersentralene.