Nikolaj Luganskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nikolaj Luganskij
Født26. apr. 1972[1][2]Rediger på Wikidata (52 år)
Moskva[3]
BeskjeftigelsePianist, musikkpedagog Rediger på Wikidata
Utdannet vedCentral Music School
Konservatoriet i Moskva
NasjonalitetRussland
Sovjetunionen
Utmerkelser
7 oppføringer
Diapason d'Or (2000)
Preis der deutschen Schallplattenkritik (2003)
Merited Artist of the Russian Federation (2005)
Echo Klassik (2005)
Folkets artist i Russland (2013)
Sergei Rachmaninov International Award (2016)
Den russiske føderasjons statspris (2019)
Musikalsk karriere
SjangerKunstmusikk, klassisk musikk
InstrumentPiano
Nettstedhttps://nikolaylugansky.com/

Nikolaj Lvovitsj Luganskij (russisk: Никола́й Льво́вич Луга́нский; født 26. april 1972 er en russisk pianist.[4][5][6]

Tidlig liv og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Nikolaj Luganskij ble født 26. april 1972 i Moskva, Russland, av foreldre som var forskere. I en alder av fem, spilte han en Beethoven-pianosonate han hadde lært seg på gehør. [7] Han studerte piano ved Moscow Central Music School og Konservatoriet i Moskva. Hans lærere har blant annet vært Tatiana Kestner, Tatjana Nikolajeva og Sergej Dorenskij.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Luganskij in 2013

På 1980- og 1990-tallet vant Luganskij premier ved en rekke pianokonkurranser, særlig sølvmedaljen ved Tchaikovsky International Piano Competition i 1994 står frem da ingen førsteplass ble delt ut. Samtidig begynte han å gjøre innspillinger under plateselskapene Melodiya (USSR) og Vanguard Classics (Netherlands). Opptredenen hans på the Winners' Gala Concert of the 10th International Tchaikovsky Competition ble spilt inn og gitt ut under the Pioneer Classics label, både på CD og i video laser disc format. Dette ble fulgt av flere innspillinger for japanske merker. Han fortsatte å spille inn for Warner Classics, Erato Records, PENTATONE, Onyx Classics, Deutsche Grammophon, og Naïve Records. I 2018, signerte Lugansky en eksklusiv platekontrakt med Harmonia Mundi.

Luganskij har opptrådt med Vadim Repin, Aleksandr Knjazev, Anna Netrebko, Joshua Bell, Jurij Basjmet, Vadim Rudenko, Mischa Maisky og Leonidas Kavakos, blant annet. Han har samarbeidet med dirigenter som Riccardo Chailly, Christoph Eschenbach, Vladimir Fedosejev, Valerij Gergijev, Neeme Järvi, Kurt Masur, Mikhail Pletnjov, Gennady Rozjdestvenskij, Jurij Simonov, Leonard Slatkin, Tugan Sokhijev, Vladimir Spivakov, Jevgenij Svetlanov, Jurij Temirkanov og Edo de Waart.

Luganskij opptrådte med Oslo-filharmonien 13. april 2023, hvor han framførte Sergej Rakhmaninovs Pianokonsert nr. 2.[8]

I tillegg til å opptre og gjøre innspiller, underviser han ved Konservatoriet i Moskva.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Luganskij bor i Moskva med ektefelle og tre barn.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Konkurranser
Andre utmerkelser

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Discogs, oppført som Nikolai Lugansky, Discogs artist-ID 900440, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Nikolai Lugansky - Russian National Orchestra». 4. august 2007. Arkivert fra originalen 4. august 2007. 
  5. ^ «Culture». Telegraph.co.uk. 8. mars 2017. Arkivert fra originalen 9. desember 2008. 
  6. ^ «Les entretiens d'Altamusica». Altamusica.com. 
  7. ^ «Nikolai Lugansky's Power And Repose». Npr.org. 
  8. ^ «Oslo Konserthus». Oslo Konserthus. Besøkt 16. april 2023. 
  9. ^ «Presentation of Russian Federation National Awards». President of Russia (engelsk). Besøkt 12. juni 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]