Niels Georg Sørensen
| Niels Georg Sørensen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. feb. 1833 | ||
| Død | 21. juli 1917 (84 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Niels Georg Sørensen (født 21. februar 1833 i Drøbak, død 21. juli 1917) var en norsk forretningsmann (trelast) med suksess i Sverige.[2]
Forretningsvirksomheten[rediger | rediger kilde]
I oppveksten flyttet han rundt med familien og endte opp i Kristiansund,[3] der han lærte en del om klippfisk. Så reiste han til Spania i 1849, vel seksten år gammel, og oppholdt seg et par år i landet. Først eksporterte han appelsiner til Norden, deretter dun og fjær.[4] Også hans brødre Abraham og Johan Sørensen (1830–1918) kom efter. Fra 1856 drev han forretning i Barcelona sammen med den senere statsråd Hans Rasmus Astrup (1831–1898) fra Molde, som på denne tiden la grunnlag for sin formue med flere dristige foretak.[5] Radarparet etablerte så kontoret Astrup och Sörensen i Stockholm der Sørensen ble direktør, kontorene i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk, et dampdrevet sagbruk i Skutskär. Deres samarbeid synes å ha blitt avsluttet i 1872, da Astrup betalte Niels Georg for å få overtatt hans del.[6] For dette investerte han i svenske eiendommer.[7] Han hadde nylig giftet seg igjen, og kjøpte også (i 1872) et sted å bo med kona og ungene, det Fersenska palatset. Niels og brødrene etablerte i 1874 Säfveåns AB ved Göteborg, et sagverk og trelastfirma i damp. Niels ble nok værende i Sverige, mens broren Johan forflyttet seg til Kristiania og forlagsbransjen. Niels etablerte Sågvärksegarnes garantiförening og stod bak flere oppfinnelser som han tok patent i. For dette mottok han både St. Olavs Orden og den svenske vasaordenen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Niels Georg var sønn av kjøpmann, skipskaptein og fyrforvalter Abraham Georg Sørensen (født 1794) og Anne Elisabeth (Nancy) Samuelson (født 1801).[3] Han giftet seg i 1859 med Magdalene Margarethe Dahl (1836–1861) datter av kjøpmann Hans Herlof Dahl (1801–1866) som var født i Molde, men ble kjøpmann i Kristiansund. Kona døde i Stockholm i 1861.[8] Dernest giftet han seg i 1871 med den tretten år yngre Sofia (Lizinka) Elisabeth af Ugglas (1847–1924),[9][10] datter av den svenske greven Ludvig af Ugglas (1814–1880) fra Stockholm. Hans første datter Magdalena Margrethe (1861–1924)[9] fra det første ekteskapet, ble i 1883 gift med statsminister og landshøvding, Baron Gerhard Louis de Geer af Finspång (1854–1935), eller bare Louis De Geer. I sitt andre ekteskap hadde han sønnene Olof Tryggve (født i 1879) og Einar Folke (født i 1875).[9][11]
Fersenska palatset i Stockholm[rediger | rediger kilde]
Han og familien hadde sitt faste bosted i Stockholm (Fersenska palatset), som i 1881 ble renovert ved hjelp av de svenske arkitektene Adolf Emil Melander (1845–1933) og Helgo Zettervall (1831–1907).
Torreby slott[rediger | rediger kilde]
Med arkitekt Melanders hjelp lot Sørensen i 1887 oppføre Torreby slott på Torreby i Munkedal kommune, som ligger i Västra Götalands län ikke langt fra Göteborg. Melander tegnet slottet i en romantisk, nygotisk stil.[4] Det hadde tjuefire rom og kostet 100 000 kroner å oppføre.[7] Dette var også en stor gård, drevet som et mønsterbruk[1] med spesielle kyr importert fra øya Jersey.[7] Etter Sørensens død i 1917 ble Fersenska palatset solgt til hans firma Säfveån AB, mens Torreby Slott ble overtatt av hans tre sønner som måtte selge det ut av familien i 1948.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b At han oppførte Torreby slott er nevnt i slottets hjemmeside Arkivert 25. juni 2013 hos Wayback Machine., og i en reiseskildring[død lenke] der man også nevner at Greta Garbo (1905–1990) og Monacos kongefamilie likte seg her, men det må (leveårene tatt i betraktning) ha vært etter Sørensens død.
- ^ Sørensen, Niels Georg Hvem er Hvem fra 1912
- ^ a b Dette ifølge den anerkjente kulturhistoriker og leksikonforfatter Egil Tveterås (født 1925) sin utdypende artikkel om broren Johan Sørensen i Store norske leksikon
- ^ a b Corneliusson, Marie (20. juni 2013). «Grosshandlaren byggde ett slott». bohuslaningen.se (svensk). Besøkt 25. april 2020.
- ^ At Astrups foretak var dristige er en påstand hentet fra Hans Rasmus Astrup (1831–1898), en artikkel på norsk Wikipedia. Det er ikke gjort ytterligere forsøk på å verifisere påstanden.
- ^ I artikkelen «Mausoleets hemmelighet. Statsministerens selvmord og den unge piken» (fremlagt ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter den 13. februar 2008) antyder forfatteren O. Henrik Akeleye Braastad at årsaken til bruddet mellom Astrup og Sørensen var at konene deres ikke gikk overens. Sørensen hadde nemlig giftet seg med svenske adelige i 1871, mens kona til Astrup (ho Augusta Lindqvist) var datter av en postmann.
- ^ a b c Dette salget sies å ha innbrakt over to millioner kroner, ifølge en artikkel om Torreby Golfklubb Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. som viser et pent bilde av Niels Georg. Beløpet kan synes noe høyt, men det er forsåvidt ikke så viktig for artikkelen.
- ^ Leveårene for den første kona og svigerfaren er hentet fra en artikkel om Hans Herlof Dahl skrevet inn i den internasjonale slektsdatabasen geni.com av en Harald Broder Knudtzon den 6. mai 2011
- ^ a b c Leveårene til den andre kona og datteren er hentet fra den internasjonale slektsdatabasen geni.com, der Sofie Elisabeth af Ugglas i en artikkel skrevet 28. januar 2013, av en Christer Lyrholm, oppgis å være friherrinne. Det fremgår også at Niels Christian hadde fem barn og var bror av ei Anne Catharine gift Lossius (født 1824), men her er en del som ikke har latt seg bekrefte av "reliable" sources, men det er da heller ikke av vesentlig verdi for selve artikkelen om Niels Georg.
- ^ At hans andre kone hadde tilnavnet Lizinka er nevnt i Sveriges ridderskaps och adelskalender fra 1921.
- ^ Sønnen Einar Folke Sørensen (født 1875) ble på 1920- og 1930-tallet tildelt flere patenter innen trelastfaget, ifølge en webside om patenter tildelt Einar Folke Soerensen[død lenke] fra patentmaps.com, der det feilaktig antydes at Einar var født i 1929.
- ^ Det er svenske slektsgranskere som i en diskusjon om Nils Georg Sörensen (brukernavn Cavinka i et innlegg fra 20. april 2009) hevder at tre av sønnene ødslet bort formuen og i 1948 måtte selge slottet (Torreby).