Nicholas Bourbon

Nicholas Bourbon (født 1503 (eller 1505) – død etter 1550), også kjent som Nicholas Bourbon den eldre og Borbonius, var en lærer ved hoffet, en poet og en religiøs reformator. Han skrev en samling dikt med den beskjedne tittelen Nugae, latin for Bagateller, på fransk Bagatelles.

Han var kjent for sitt vennskap med forfattere som Francois Rabelais og Clemont Marot. I sin tid nøt han en viss berømmelse i deler av Europa. Som person var han alt annet enn beskjeden. Om sin sitt adopterte by Lyon uttalte han: «Mantua boasts of Virgil, Greece of Homer; the region of Lyons rejoices in Borbonius».

Han kom til England i 1534 for vise sin hyllest til kong Henrik VIII av England og hans andre dronning Anne Boleyn i takknemlighet for den hjelp han fikk fram dem og spesielt dronningen da han var forfulgt i Frankrike og truet med henrettelse av inkvisisjonen. Han skrev en rekke med dikt hvor Anne Boleyn blir opphøyd som en av Guds elskede tjenere. I alt skrev nær femti dikt i England som ble trykket i den tredje boken han utga i Lyon i 1538 under grandiose tittelen Nicolai Borbonii Vandoperani Lingonensis Nugarum Libri Octo ac Auctore Rescens Aucti et Recogniti...

Nugae ble senere et emne for et epigram av waliseren John Owen.