Niall Noigíallach

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Niall Noigíallach eller Niall of the Nine Hostages (Niall av de ni gisler) er en legendarisk overkonge av Irland. Han skal ha vært aktiv fra midten av 300-tallet til begynnelsen av 400-tallet. Ifølge irske middelalderkrøniker døde han i år 405.

Det er uklart om han er en historisk person eller om han er en mytisk skikkelse. Det kan finnes en historisk kjerne, men det lille som er kjent om hans liv er imidlertid av mytisk karakter.

Tilnavnet av de ni gisler har sammenheng med at han skal ha underlagt seg ni kongedømmer, og fått gisler som pant på lydighet fra herskerne der. Ifølge de eldste tradisjonene handlet dette om de ni småkongedømmene (tuatha) i kongedømmet Oriel, senere tradisjoner mener det dreidde seg om de fem femtepartene av Irland, altså Ulaid, Connachta, Míde, Mumu og Laigin, samt Dál Riata, Caledonia, Strathclyde og Northumbria.

Han skal ha vært sønn av overkongen Eochaid Mugmedonog Cairenn Chasdubh, en britisk kongsdatter som var tatt til slave.

Han ble regnet som forfar til Uí Neíll dynastiene, gjennom sine sønner Conall Gulban, Endae, Eogan, Cairbre, Lóegaire, Maine of Tethba, Conall Cremthainne og Fiachu Fiachrach.

Tekster på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Fortellingen Eochaid Mugmedóns sønner, som skildrer hans fødsel og oppvekst, er utgitt på norsk i antologien Keltiske myter, 2006.


Forgjenger:
 Crimthann mac Fidaig 
Overkonger av Irland
(–)
Etterfølger:
 Nath Í mac Fiachrach