Nellie Bly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nellie Bly

Nellie Bly (født 5. mai 1864, død 7. januar 1922), født Elizabeth Jane Cochran i Cochran's Mills i Pennsylvania, var en pionér innenfor undersøkende journalistikk.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Cochran fikk sin første utdannelse hjemme, men gikk senere på skole i Indiana. I 1881 flyttet familien til Pittsburgh, der hun debuterte i journalistyrket. I 1885 gav Pittsburgh Dispatch ut en artikkel, What girls are good for, der man ville innskrenke kvinners verden til hjemmearbeid og familie. Til denne artikkelen forfattet den 18-årige Elizabeth et engasjert svarbrev, noe som resulterte i at sjefredaktøren tilbød henne arbeid i avisen og foreslo pseudonymet Nellie Bly etter en populær sang av Stephen Foster.

Journalistkarriere[rediger | rediger kilde]

Allerede som 22-åring gjennomførte hun en svært spesiell reportasjereise. Oppdraget hennes var nemlig å prøve å slå Phileas Foggs «litterære» rekord på 80 dager for en jorden rundt-reise. Dette klarte hun på litt over 72 dager.

Nellie fikk lage en artikkelserie om arbeiderjenter, hun skrev om barnearbeid og skilsmisser, før hun etterhvert ble samfunns- og kunstredaktør. I 1887 reiste hun med moren til Mexico og sende hjem en serie artikler om de sosiale forholdene i landet, disse artiklene ble samlet i boken Six months in Mexico.

Da Bly kom tilbake til USA flyttet hun til New York-avisa The World der hun utførte en serie avslørende reportasjer om mentalsykehus. Gjennom selv å spille sinnssyk ble hun lagt inn på Blackwell Island-asylet. Bly avdekket dårlige forhold, noe som førte til sårt tiltrengte endringer på sykehuset. Med liknende teknikker skrev hun blant annet om livet i slummen og arbeidsforholdene i fabrikker.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Nellie Bly giftet seg med millionæren Robert Seaman i 1895 og trakk seg tilbake fra reporterlivet. Da mannen døde i 1904 tok hun over styret av selskapene hans. Hun innførte mange av de reformene hun hadde ivret for for arbeiderne, men gikk konkurs i 1913.

Senere tok hun opp igjen arbeidet som journalist, og dekket blant annet konferansen for kvinnelig stemmerett i 1913 og Østfronten under andre verdenskrig.

Hun døde 57 år gammel av lungebetennelse.

I 1998 ble hun innvotert i Kvinnenes æresgalleri i USA.

Bakgrunnsstoff[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Nellie Bly – bilder, video eller lyd