Nell Gwyn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nell Gwynn var en av de første engelske skuespillerinnene og elskerinnen til Kong Karl II.

Eleanor «Nell» Gwyn (eventuelt Gwynn eller Gwynne) (født 165052, død 14. november 1687) var én av de første engelske skuespillerinnene til å motta betydelig anerkjennelse, og var lenge elskerinnen til kong Karl II.

Nell Gwyn var datter av en bordellmamma og vokste opp på en kro (eller «gin palace» som det ble kalt). I tenårene solgte hun appelsiner utenfor det berømte Drury Lane-teateret i London og avanserte senere til komedieskuespiller ved samme teater. Det var også der som Englands regent, Karl II, la merke til henne. Hun ble kongens elskerinne og fødte ham to sønner. Forholdet varte i over 17 år helt frem til kongens død i 1685.

Gwyn kom til å bli elsket og beundret av det engelske folk for sin enkelhet, slagferdighet og skjønnhet. Hun gikk under kjælenavnet «Pretty, witty Nell», noe som betydde «Vakre, kloke Nell».

Karl II, som levde i et ulykkelig og barnløst ekteskap, holdt seg med et stort antall elskerinner. Samtlige av dem var katolikker, noe som var upopulært blant vanlige engelskmenn i datidens England. Det påstås at Gwynne var den kongen likte aller best.

Det sies at en gang Gwyn var ute med hest og vogn i Londons gater, trodde folk det var den hatede elskerinnen Louise de Kérouaille, 1. hertuginne av Portsmouth som satt i vognen, og begynte å kaste sten mot den. Gwyn stakk da hodet ut gjennom vinduet og ropte: «Ikke skad meg, kjære vene! Det er jo meg, den protestantiske hora!» Folkemengden fulgte henne da med jubelrop hjemover til boligen hennes.

Da Karl II lå for døden var noe av det siste han sa til sin bror og etterfølger Jakob II: «Ikke la stakkars Nell sulte!»

To år senere, da hun var rundt 37 år gammel, ble Gwyn rammet av hjerneslag som gjorde henne delvis lam og hun døde ikke lenge etterpå.

Nell Gwyn ligger begravet i kirken St.Martin's-in-the Fields ved Trafalgar Square i London.

Aphra Behn, som regnes som Englands første feminist, var full av respekt og beundring for Nell Gwyn. Hun dediserte skuespillet The Feigned Courtesans (1679) til henne.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nils Johan Ringdal, side 227

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ringdal, Nils Johan: Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie. 1997. ISBN: 82-02-15743-9