Narai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Samtidig fransk avbildning av Narai

Narai (født 1632, død 11. juli 1688) var konge av Ayutthaya fra 1656. Han regnes for den mest berømte kongen i riket.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Prasat Thong og dronning Sirikalayani, som var datter av Songtham.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han kom på tronen etter at hans eldre bror og onkel hadde regjert nokså kort. Etter kong Prasat Thonge død fikk Narai etter endel renkespill og palassopprør hvorvet hans to forgjengere ble henrettet, tronen «i året 1018 C.S., i apens år, dekadens åttende år, en torsdag, annen dag i den avtagende måne i den 12. måned klokken to om ettermiddagen»[1], det vil si 26. oktober 1656.

I 1662 fikk franske misjonærer slå sen ned i Ayutthaya og utøve sin religion. Franskmennene håpet på stor misjonsfremgang, og forsåvidt kanskje vel så meget på den politiske innflytelse de samtidig ville vinne. Kong Narai interesserte seg på sin side for den franske kirkearitektur og for deres øvrige byggekunst.

I begynnelsen av 1664 kom nederlengerne tilbake (de var noen år tidligere blitt avvist av kongen) og gjennomførte en sjøblokkade mot Ayutthaya, og sikret seg derfor et monopol på handelen med dyrehuder. Narai gjennomførte militære ekspedisjoner i nord mot Chiang Mai, som ble erobret fra burmeserne. men det rokket ikke ved at burmanerne forble den dominerende makt i resten av det norslige område. Samme år gjorde Narai Lop Buri til en «hemmelig» hovedstad for kongeriket.

I 1677 gav Narai den franske ingeniør Lamar i oppdrag å undersøke Kra-stredet. Man fille finne ut omn det var mulig å bygge en kanal (Kra-kanalen) som snarvei gang stood til rådighet.

Han hadde forbindelser også med perserne, inderne og kineserne og andre asiatiske riker og folk. Han opprettet kontakt med europeerne (Frankrike, Pavestolen) og forsøkte å komme i kontakt med Det britiske Østindiske kompani. Han havnet i konflikt med britene etter å ha nektet å betale et skadeserstatning på grunn av at briter baserte i Ayutthaya hadde stjålet fra et område som var alliert med kompaniet. Resultatet ble antibritiske stemninger som resulterte i en massaker av omlag 60 engelskmenn i 1687. Frankrike fikk etter dette en stadig større innflytelse.

Bemerkelsesverdig var også den store innflytelse europeere fikk, fremst blant dem greske eventyreren Constantine Phaulkon, som ble kongens førsteminister.

Narai sendte utsendinger til den franske kong Ludvig XIV flere ganger, og franskmennene sendte utsendinger tilbake. Han måtte imidlertid gå med på at franskmennene tok kontrollen i Bangkok.

Da han ble syk, sørget imidlertid de misfornøyde embedsmennene for at Phaulkon ble henrettet.

Mange thailendere følge seg uroet av det store nærvær av utenlandske misjonærer og soldater. Rett etter og etter at Narai døde, var det revolusjon. Franskmennene ble utvist og det utenlandske nærvær generelt svekket. Narai er en av de få thailendske konger som har fått tilnavnet den store.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard D. Cushman: The Royal Chronicles Of Ayutthaya, s 232