Thaikanalen
Thaikanalen (tidligere kjent som Kra-kanalen) refererer til en plan for bygging av en stor kanal over Kra-eidet i sør-Thailand, for å forbedre mulighetene for sjøtransport i området, på samme måte som Panamakanalen og Suezkanalen.
Malayahalvøya forlenger skipsrutene rundt Asia betydelig, og en kanal gjennom Kra-eidet ble av den grunn foreslått så tidlig som 1677, da thaikongen Narai den store ba den franske ingeniøren de Lamar å undersøke muligheten for å bygge en vannvei for å knytte sammen Songkhla med Burma. Dette viste seg å være for upraktisk med den tids teknologi. I 1793 dukket ideen opp igjen da den yngre broren til kong Chakri (Rama I) foreslo å bygge en kanal for å gjøre det lettere å beskytte vestkysten med militærskip. Omtrent på samme tid var også British East India Company interessert i en kanal. Etter at Burma ble en britisk koloni i 1863, med Victoria Point på motsatt side av Kra-deltaet som sitt sørligste punkt, ble det foretatt en ny undersøkelse, igjen med negativt resultat. I 1882 ble området besøkt av konstruktøren av Suezkanalen, Ferdinand de Lesseps, men han fikk ikke tillatelse fra Thai-kongen til å foreta detaljerte undersøkelser. I 1897 ble Thailand og Det britiske imperiet enige om å ikke bygge en kanal, for å beskytte den regionale dominansen til havna i Singapore.
På 1900-tallet dukket ideen om en kanal opp igjen flere ganger, og den foretrukne ruten ble nå endret til et sted i sør-Thailand, for å forbinde Bandonbukta nær Surat Thani med Phang Nga. En japansk plan fra 1985 ville ha benyttet over tjue kjernefysiske ladninger for å sprenge ut kanalen, hver med rundt to ganger sprengkraften til Hiroshima-bomben. Det siste foreslåtte ruten er over Nakhon Si Thammarat og Trang-provinsene. Hvis kanalen blir bygd antas den å medføre et betydelig økonomisk oppsving for det nærliggende området og for hele landet. Kanalen ville konkurrere direkte med havner i Malakkastredet, som Pelabuhan Kelang og Singapore.
I 1993 begynte byggingen av en «landbru» mellom havner på øst- og vestsiden av Kra-eidet, som et alternativ til en kanal. Men beliggenheten til havnene var ikke blitt fastlagt, og derfor slutter Thailands hovedvei 44, den eneste delen av prosjektet som foreløpig er ferdig, ennå ikke ved havet. De to kjørebanene ble bygget med 150 meters avstand for å gi plass til en jernbane og etterhvert også en rørledning. Akkurat nå har prosjektet stoppet opp på grunn av miljømessige bekymringer.
Dette er også en årsak til den nylige fornyede interessen for kanalen. Det knapt 1000 kilometer lange Malakkastredet er smalt, mindre enn 2,5 kilometer på det smaleste, og bare 25 meter dypt på sitt grunneste. Det er sterkt trafikkert av oljetankere og bulkskip. Rundt 80 prosent av Japans oljeforsyninger passerer gjennom stredet. En planlagt kanal i Thailand ville medføre at store skip kunne passere regionen på vei fra India og videre til Kina og Japan uten å måtte passere gjennom det piratinfiserte Malakkastredet.
I 2005 ble en intern rapport laget for USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld lekket til Washington Times. Rapporten redegjorde detaljert om Kinas strategi om å garantere for konstruksjonen av kanalen over Kra-eidet, komplett med kinesiske havnefasiliteter og raffinerier, som en del av landets «perlekjede»-strategi med fremskutte baser og energisikkerhet.[1] Den kinesiske planen innebar en byggeperiode på over ti år, med 30 000 arbeidere og en kostnad på mellom 20 og 25 milliarder amerikanske dollar.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]