Nå fryd deg, kristne menighet
| Nå fryd deg, kristne menighet | |||
|---|---|---|---|
 Nun freut euch, lieben Christen g’mein i Achtliederbuch (1524) | |||
| Originaltittel | Nun freudt euch, lieben Christengmayn | ||
| Sjanger | Salme | ||
| Tekst | Martin Luther | ||
| Språk | Tysk | ||
| Komponert | 1523 | ||
Nå fryd deg, kristne menighet er en tysk salme (ty. Nun freudt euch, lieben Christengmayn) av teologen og reformatoren Martin Luther, skrevet ca. 1523.
Salmen er en balladeaktig fortellende salme, som formidler reformatorisk kjernestoff om synd, soning, forsoning og nåde. Den er tradisjonelt blitt betraktet som Luthers poetiske selvbiografi, som speiler hans indre utvikling, frem til hans «oppdagelse» av rettferdiggjørelseslæren.[1] Den kan også klassifiseres som en menighetssalme. Det er menighetens som skal fryde seg over Guds frelsende initiativ og fortsatt leve med Den hellige ånds hjælp.
Tekst[rediger | rediger kilde]
Salmen ble utgitt i 1524, som en del av en av de tidligste evangeliske sangbøker, Etlich Christlich Lieder, også kjent som Achtliederbuch. Sangboken inneholdt 8 salmer, hvorav Nun freudt euch er den første i salmeboken.
Tradisjonelt regnes salmen som Luthers andre salme forfattet i 1523.[1] Den første, Eyn newes lied wir heben an, ble skrevet i anledning de første evangeliske martyrer i Brussel 1523. Umiddelbart etterpå ble Nun freudt euch skrevet (august el. september). Den regnes ikke som en kirkesang, men mere som en folkelig sang for «kjøpmenn, håndverkere og tjenestepiker». Salmen regnes ved siden av Vår Gud han er så fast en borg, som selve reformasjonssalmen.
Luther skrev salmen med 10 vers, i jambisk versefot. I salmen veksler fortellerstemmen tale av Gud Fader og Gud Sønn. Først beskrives problemet, så Guds intervensjon og til sist Guds sønns tale og formaninger.
Det første vers tjener som en slags overskrift og innledning til fortellingen:
Nv frewt euch lieben Christen gmeyn
vnd last vns frölich spryngen.
Das wir getrost vnd al ynn eyn
mit lust vnd liebe syngen.
Was Got an vns gewendet hat
vnd seyne susse wunder that.
Gar theur hat ers erworben.
Det første vers oppfordrer menigheten til å lovprise Gud, til å hoppe i glede og synge med lyst og kjærlighet, fordi Gud har vendt seg mot menneskene gjennom sine gode undergjerninger, men likevel så dyrekjøpte sår. Forestillingen om at det er Luthers selvbiografi vi møter i salmen er blitt utfordret og afvist i moderne forskning, hvor der betones at salmens «jeg» er det allmenne menneske (i likhet med Rom. 7). Det harmonerer bedre med forståelsen av første vers som en innledning, en strofe, hvor det er menigheten som settes i jeg'et.[2]
I den norske salmebok finnes salmen på nummer 336 og i salmeboken fra 1985 på nummer 322. Salmen er oversatt til bokmål av Øystein Thelle, i 1972.
Melodi[rediger | rediger kilde]
Salmen synges i Norge til en melodi fra Nürnberg 1523, som er den melodi som er angitt i Etlich Christlich Lieder.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Luther, Martin; Knaake, Joachim Karl Friedrich et al. (red.) (1883). D. Martin Luthers Werke, bind 35. Weimar: Weimar H. Böhlaus. s. 133-135.
- ^ Reich, Christa; Becker, Hansjakob (red.) (2001). «Nun freut euch, lieben Christen g’mein». Geistliches Wunderhorn. Große deutsche Kirchenlieder (tysk). München: C.H.Beck. 2: 111–123. ISBN 3-4064-8094-2.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
(en) Nu frewt euch lieben Christen gmeyn – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- (en) Nun freut euch, lieben Christen g'mein – kategori av bilder, video eller lyd på Commons