Johann Esch og Heinrich Voes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johann Esch og Heinrich Voes var to augustinermunker som i 1523 ble henrettet ved brenning for sin lutherske tro. De var de første to Luther-tilhengere som ble henrettet.

Johann Esch og Heinrich Voes var to unge munker fra et augustinerkloster i Antwerpen (i dag i Belgia) der alle munkene i 1522 bekjente seg offentlig til den lutherske lære. Biskopen av Cambrai fikk alle munkene arrestert, og de satt fengslet i Vilvorden nær Brussel. Her ble de forhørt av generalinkvisitoren Jakob van Hoogstraten i Köln og av noen professorer fra universitetet. Da munkene forstod at de risikerte kjetterbålet dersom de ikke avsverget, trakk alle unntatt tre av dem tilbake sin bekjennelse. De ble frigitt, men ble ikke sendt tilbake til klosteret, fordi det ble erklært for vanhelliget og snart revet.

De tre, Johann Esch, Heinrich Voes og Lampertus Thorn ble så avhørt på nytt av den kirkelige inkvisisjonsdomstol, men de nektet å avsverge. De ble deretter overlatt til den verdslige domstol og dømt til døden. De ble ført til Brussel og holdt fengslet frem til dagen for henrettelsen den 1. juli 1523. Først ble nye forsøkt gjort for å få dem til å avsverge. Heinrich Voes ble ført frem først, men han avslo å avsverge. Så spurte Hoogstraten de siste to: Johann Esch nektet også å avsverge mens Lampertus Thorn bad om fire dagers betenkningstid. Deretter ble Johann Esch og Heinrich Voes overlatt til bøddelen og ført til markedsplassen i Brussel og brent.

Martin Luthers salme "Ein neues Lied wir heben an" er en skildring av de to munkenes bekjennelse og henrettelse.