Muhammad ibn `Abd al-Wahhab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Shayk Muhammad ibn `Abd al-Wahhab (arabisk: محمد بن عبد الوهاب‎; født 1703 i 'Uyayna, nord for Riyadh, nå i Saudi-Arabia, død 1792) var en muslimsk lærer som forsøkte å renske den islamske religionen tilbake til dens arabiske opphav. Han grunnla den svært strenge og fundamentalistiske sunniislamske retningen wahhabismen som baserer seg på hvordan de første muslimene tolket religionens regler. Retningens tilhengere kalte seg selv salafister, siden Al-Wahab er et av Guds 99 kjente navn i islam og de derfor unngår bruken av «wahhabi». Wahhab inngikk en allianse med Muhammed ibn Saud fra Al Sa'ud-familien, som blant annet innebar at ibn Sa'ud skulle innføre al-Wahhabs lære i områdene han erobret. Dermed ble wahhabismen Saudi Arabias statsreligion da sa'udiene samlet landet på 1920-tallet. Også Staten Qatar har i dag denne retningen som sin statsreligion, og selv om retningen har få tilhengere sammenlignet med andre islamske lovskoler.