Darayeh
Darayeh | |||
---|---|---|---|
Land | Saudi-Arabia | ||
Provins | Ar Riyad | ||
Areal | 29 hektar | ||
Befolkning | 43 269[1] (2010) | ||
Bef.tetthet | 1 492,03 innb./hektar | ||
Høyde o.h. | 694 meter | ||
Darayeh 24°44′00″N 46°34′32″Ø | |||
At-Turaifdistriktet i ad-Dir'iyah | |||
---|---|---|---|
UNESCOs verdensarv | |||
Land | Saudi-Arabia | ||
Sted | Utkanten av Riyadh | ||
Innskrevet | 2010 | ||
Kriterium | IV, V, VI | ||
Se også | Verdensarvsteder i Asia | ||
Referanse | UNESCO nr. 1329 |
Al-Diriyah (الدرعية; stavet Ad-Dir'iyah, Ad-Dar'iyah eller Dir'aiyah) er en by som ligger i nordvestre utkantene av Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. Diriyah var opprinnelig hjemmet til den Saudiske kongefamilien, og var hovedstad i Første Saudistaten fra 1744 til 1818. I dag er byen hovedbyen i guvernementet Diriyah, som også omfatter blant annet byene Uyayna, Jubayla og Al-Ammariyyah og dessuten deler av provinsen Ar Riyad.
Aktuelle aktiviteter
[rediger | rediger kilde]I februar 2009 og minst 6 måneder tidligere ble Diriyah stengte for besøkere, trolig for renoveringsarbeider som virker å ha vært kostbare. Sikkerhetsvakter ved stedet sier at det trolig kommer til å være stengt i oppe mot 2 år. Som en del i en storskala plan har deler av området nærmest byen hovedport blitt gravd ut og mange søylefundamenter og også dreneringssystem har blitt funnet. Dette viser at i det minste en del av det bebygde området var betydelig nærmere wadiens bunn enn de ruiner som står igjen viser.
Stedet
[rediger | rediger kilde]Ruinene av den gamle byen i Diriyah ligger på begge sidene av den smale dalen kalt Wadi Hanifa, som fortsetter sørover mot Riyadh og bortenfor. Den består nesten utelukkende av bygginger i mursteiner av leire. Ruinene er inndelt i tre distrikt, Ghussaibah, Al-Mulaybeed og Turaif, oppe på toppen av åser med utsikt over dalen. Av de tre er Turaif den høyeste, og foten av den nås lett til fots. Deler av bymuren, går langs kantene av wadien og er også laget av mursteiner av leire som ennå finnes igjen i noen lave observasjonstårn. Byen har siden 2010 vært UNESCOs verdensarvliste.[2]
Den moderne byen er bygget på lavere høyde, ved foten av åsen som Turafi ligger på. Nord for byen, inne i dalen, finnes mange hager, palmelunder og små gods og gårder. Dammen Al-lib ligger litt lenger nordover.
Historie
[rediger | rediger kilde]Til tross for at stedet iblant er blitt identifisert som en fortids bosetting kalt Yaqut og Al-Hamadani kjent som "Ghabra"[3], daterer Diriyahs historie seg tilbake til 1400-tallet. Ifølge Nejds historieskrivere ble byen grunnlagt i 1446-7 av Mani Al-Mraydi, en forfar til den saudiske kongefamilien. Mani og hans klan hadde kommet fra området Al-Qatif i det østre Arabia, etter innbydelse fra Ibn Dir', som var leder over en gruppe bosetninger som i dag utgjør Riyadh. Ibn Dir' var muligens en slektning av Mani' Al-Mraydi, og det er trolig at Manis klan forlot området Wadi Hanifa, men når dette var er ukjent og vendte rette og slett tilbake til sin opprinnelsesplass.[4][5]
Til å begynne med slo Mani' og hans klan, kjent som Mrudah, seg ned i Ghusaybah og Al-Mulaybeed. Den samlede bosettingen fikk navnet Al-Dir'iyah, etter Manis velgjører Ibn Dir'. Seinere ble distriktet Turaif bosatt.[5] Mange familier fra andre steder og fra beduinstammer i den nærliggende ørkenen slo seg så etter hvert ned i området og på 1700-tallet hadde Diriyah blitt en velkjent by i Nejd.
På denne tiden, kom Muhammed ibn Saud styrket fram etter en kamp innen den herskende familien i Al-Diriyah, Al Migrin (sønn av Migrin, en slektning av Mani'), og ble emir, eller leder, over Al-Diriyah. I 1744, tok Ibn Saud inn en rømt religiøs lærd Muhammad ibn `Abd al-Wahhab, som stammet fra byen Al-Uyaynah, som ligger ved samme wadi omtrent 50 km oppstrøms. Ibn Saud gikk med på å implementere ibn Abd al Wahhabs religiøse syn, og det som seinere ble kjent som det første saudiske riket, med dets hovedstad Diriyah, ble grunnlagt. Under de kommende årtiene, lyktes Ibn Saud og hans etterfølgende ætlinger, å underkue hele Nejd, i tillegg til de østre og vestre regionene av Arabia, og utføre raid inne i Irak. Diriyah vokste raskt i størrelse og økte i velstand, og ble den største byen i Nejd og en stor by i Arabia for sin tid. Saudis erobring av de hellige stedene Mekka og Medina førte allikevel Det osmanske rikets vrede, noe som førte til krig mellom dem fra 1811 til 1818 og en Osmansk og Egyptisk invasjon av Arabia som førte til slutten for Saudistaten 1818, med Diriyahs kapitulasjon etter en beleiring som nesten varte et år. Lederen for de invaderende styrkene, Ibrahim Pasha, beordret at Diriyah skulle ødelegges. Da et medlem av den lokale overklassen forsøkte å gjenoppleve Wahhabistaten i Diriyah, beordret Ibrahim at byen skulle ødelegges enda mer og brenne ned det som var igjen. Da Saudierne gjenopplivet sin historie 1824 og igjen i 1902, la de sin hovedstad lenger sør i Riyadh, som i dag fortsatt er landets hovedstad.
Byens opprinnelige innbyggere forlot Diriyah etter 1818, og hoveddelen flyttet til Riyadh. Området ble igjen bosatt på 1900-tallet, i hovedsak av tidligere nomader (beduiner), og den nye byen ble grunnlagt av Saudi-Arabias regjering på 1970-tallet.[6] Den nye byen Diriyah vokste i størrelse og er i dag en liten, men moderne by og hovedbyen i sitt eget guvernement. Ruinene forblir en turistattraksjon og er i dag gjenstand for et langsomt restaureringsprosjekt som gjennomføres av staten.
Ombygginger og utviklingsplaner
[rediger | rediger kilde]Blant de gjenoppbygde delene finnes bad og gjestehuset, Qasr Nasr, Saad bin Sauds palass (ferdig på begynnelsen av 90-tallet), Burj Faysal (et tårn renovert på 80-tallet), større seksjoner av muren som omgir Turaif og seksjoner av de ytre murene og noen vakttårn omkring wadien. Utenfor Turaifdistriktet, på motsatt side av wadi Hanifa, har området for sjeik Muhammad ibn `Abd al-Wahhabs moské blitt helt renovert, med noen få av de nyere opprinnelige byggingene igjen nord for komplekset bygget på plassen for den historiske moskeen.
Distriktet Turiefs utviklingsplan har som mål å forvandle distriktet til et stort nasjonalt kultur- og turismesenter.[7] Forandringen av området til et moderne friluftsmuseum er planlagt i tre faser, dokumentasjon og nødvendige undersøkelser, inklusive utgravninger særlig på plasser som behøver å gjenoppbygges. Disse kommer til å omfatte steder som:[7]
- Al-Imam Mohammad bin Sauds moské og Salwapalasset.
- Ibraheem Ibn Sauds palass og Fahad Ibn Sauds palass.
- Farhan Ibn Sauds palass, Torki Ibn Sauds palass og Qoo'a Al-Sharia'a (østre hjørnet av Salwapalasset)
Når alt er klart kommer det finnes et nytt besøkssenter i tillegg til et dokumentasjonssenter. Det er planlagt fire nye museer i distriktet.[7]
- Et krigs- og forsvarsmuseum (da det i området fant sted en stor beleiring i Saudi-Arabia).
- Et hestemuseum.
- Et museum som viser det sosiale livet.
- Et museum for handel og økonomi.
I tillegg skal et tradisjonelt marked i Turief åpnes for å forsterke opplevelsen.
Kjente bygninger
[rediger | rediger kilde]Noen av den gamle byens historiske bygninger:[6]
- Salwapalasset var Al Sauds residens og første hjem under det første saudiske riket. Den anses å være det største palasset i byen og er fire etasjer høyt[6]. Palasset består av fem hoveddeler oppført under ulike etterfølgende perioder. Det stod trolig ferdig under Saud ibn Abdul Aziz ibn Muhammad ibn Saud, som var imam fra 1803 til 1814.
- Saad bin Sauds palass er et av de største palassene og er berømt for sin gårdsplan som tidigere ble anvendt som stall. Palasset har gjennomgått en fullstendig restaurering og er flere etasjer høyt.
- Gjestehuset og At-Turaifs badehus[8] var fikk begge vann fra en kilde i wadin. Gjestehuset er en tradisjonell bygging og består av mange mindre åpne områder omgitt av rom. Badehuset er kjent for sine ulike arkitekturstiler og viser hvordan byggingen gjordes vanntett ved hjelp av ulike murbruk.
- Imam Muhammed ibn Sauds moské ble bygget under imam Muhammed ibn Sauds regjeringstid. Sjeik Muhammad ibn `Abd al-Wahhab pleide å gi leksjoner om sin reformerte islambevegelsen i denne moskeen. Den ble et senter for religiøs utdannelse. Studentene brukte å reise hit fra hele Den arabiske halvøy.
Byplanen kan lett studeres i Saudi-Arabias nasjonalmuseum ved hjelp av en storskala detaljerte modell av byen som finns der.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «تعداد السكان والمساكن». Saudia-Arabias statistikkbyrå. Besøkt 12. juli 2020.
- ^ «World Heritage Committee inscribes seven cultural sites on World Heritage List» (på engelska). UNESCO World Heritage Centre. Besøkt 1. august 2010.
- ^ Ibn Aqil al-Zahiri, Opening Article, Ad-Diriyah Magazine, Vol. I, Nr. 1, mai 1988 [1] Arkivert 2007-07-02, hos Wayback Machine., siterer Muhammad al-Essa. Til støtte for denne identifikasjonen nevner al-Zahiri at en av de nærliggende bekkene fortsatt blir kalt "Ghubaira", diminutiv av "Ghabra".
- ^ Al-Juhany, U.M., Najd before the Salafi Reform Movement, Ithaca Press, 2002, ISBN 0863724019.
- ^ a b Rentz, G. "al- Dir'iyya (or al-Dariyya)." Encyclopaedia of Islam. Edited by: P. Bearman, Th. Bianquis, C.E. Bosworth, E. van Donzel and W.P. Heinrichs. Brill, 2007. Brill Online. CDL. 5. november 2007 [2][død lenke]
- ^ a b c Ionis Thompson, Desert Treks from Riyadh, Stacey International, London, UK, 1994, pp. 6–7, ISBN 0-905743768
- ^ a b c "Turief District Development – Renovating the Local Arabic Architecture" i "Open Ends for the Local Architecture – Contemporay Practices in Saudi Architecture" av Mashary A. ALNaim og Tariq M. Abd El Fattah i Albenaa Magazine Arkivert 6. mars 2009 hos Wayback Machine., utgave 208, februar 2008 (Safar 1429) ISSN 1319-206 X
- ^ Al-Turaif Bath House and the Guest Palace, KSA-Deputy Ministry of Antiquities and Museums, 2000, ISBN 9960-19-438-8
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Diriyah – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- På arabisk, men med et fotogalleri
- Darayeh hos Store norske leksikon