Mountstuart Elphinstone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mountstuart Elphinstone
Mountstuart Elphinstone
Portrett av Mountstuart Elphinstone
Født 6. oktober 1779
Dumbarton, Dunbartonshire, Skottland
Død 20. november 1859
Surrey, England
Yrke Historiker, kolonipolitiker og statsmann

Mountstuart Elphinstone (født 6. oktober 1779 i Dumbarton, Skottland, død 20. november 1859 i Hookward Park, Surrey, England) var en skotsk statsmann, historiker og kolonipolitiker tilknyttet regjeringen i Britisk India. I perioden 1796-1828 var han i Det Ostindiske kompaniets tjeneste. Mellom 1819 og 1827 var han også guvernør i Bombay (nå Mumbai) der han er kreditert for åpningen av flere utdanningsinstitusjoner tilgjengelig for den indiske befolkningen.

Foruten å være en kjent administrator skrev han bøker om India og Afghanistan. Han bidro sterkt til å befeste det britiske herredømmet i India og var en av sin tids største kjennere av indiske forhold. Han utgav blant annet The History of India i 1841 og The Rise of British Power in the East, som ble utgitt i 1887.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Elphinstone ble født Dumbarton i Dumbartonshire (nå Dunbartonshire) i 1779 og var den fjerde sønn av den ellevte baron Elphinstone i Skottlands adelsstand. Han fikk sin utdannelse ved Royal High School i Edinburgh. Etter å ha blitt utnevnt til sivil tjeneste for Det britiske Ostindiske kompani, der en av hans onkler var direktør, kom han til Calcutta (nå Kolkata) tidlig i 1796 der han tok flere underordnede stillinger. I 1801 klarte han å unnslippe massakren i Benares (Varanasi) begått av tilhengere av den avsatte Wajid Ali Shah. Senere samme år ble han overført til den diplomatiske tjenesten der han fikk stillingen som assistent for den britiske hjemmehørende ved hoffet til peshwa Baji Rao II.

Utsending[rediger | rediger kilde]

I peshwa-hoffet fikk han sin første mulighet til å utmerke seg ved å ta del i Arthur Wellesleys felttog mot marathaene i kraft av sin stilling som diplomat. Da en krig brøt ut etter mislykkede forhandlinger fungerte Elphinstone som en virtuell aide-de-camp (en personlig assistent, sekretær eller adjutant for en person av høy rang, vanligvis en høytstående offiser eller en statsoverhode) for Wellesley. I slaget ved Assaye og gjennom hele felttoget utmerket han seg for sin tapperhet og kunnskap om taktikk, noe som gjorde at Wellesley fortalte ham at han burde ha vært en soldat. Da krigen endte i 1804 ble Elphinstone utnevnt til britisk hjemmehørende i Nagpur. Dette ga han mye fritid, som han tilbrakte med å lese og studere. Senere, i 1807, fullførte han en kort tørn i Gwalior.

I 1808 ble han utnevnt til den første britiske utsendingen til hoffet i Kabul, med det mål å sikre en vennlig allianse med afghanerne mot Napoleons planlagte fremrykning mot India. Imidlertid viste dette seg å være til lite nytte, ettersom Shoja Shah ble jaget fra tronen av sin bror før den kunne bekreftes. Det mest verdifulle, varige resultatet av ambassaden var Elphinstones verk Account of the Kingdom of Cabul and its Dependencies in Persia and India fra 1815.

Etter å ha tilbrakt omtrent ett år i Calcutta der han ordnet sin rapport om hans oppgave, ble han i 1811 utnevnt til den viktige og vanskelige stillingen som hjemmehørende brite i Pune (tidligere kjent som Poona). Vanskelighet oppstod i forbindelse med den generelle komplikasjonen i maratha-politikk, og spesielt i forbindelse med peshwaens svakhet som Elphinstone med rette klarte å forstå fra begynnelsen. Den lille freden mellom peshwaen ble brutt i 1817, da marathene erklærte krig mot britene. Elphinstone overtok kommandoen over de militære styrkene under en viktig krise som fant sted under slaget om Khadki, og han klarte å sikre en seier til tross for hans ikke-militære bakgrunn. Som erstatning ble peshwa-territoriene annektert av britene. Elphinstone ble kommissær for Deccan i 1818.

Guvernør[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til guvernør i Bombay året etter, 1819. Hans viktigste prestasjon var sammenstillingen av «Elphinstone code». Praktisk talt grunnla han det statlige utdanningssystemet i India, i en tid da opinionen i Storbritannia var mot å utdanne «de innfødte». Elphinstone holdt denne stillingen til 1827. Hans tilknytning til Bombay presidentskap ble minnet i legatet på Elphinstone College av lokalsamfunn og ved oppføring av en marmorstatue av europeiske innbyggere.

Han bygget den første bungalowen i Malabar Hill i løpet av sin periode som guvernør i Bombay mellom 1819 og 1827, og mange prominente mennesker fulgte hans spor og bosatte seg her, slik at det etter kort tid ble et eksklusivt område, noe det fremdeles er.[1]

Etter hans periode som guvernør, gav Elphinstone tilbake mange landområder som britene hadde tatt tidligere til rajaen av Satara.

Elphinstone Road jernbanestasjon og Elphinstone Circle ble oppkalt etter hans nevø John Elphinstone, som også ble guvernør i Bombay på 1850-tallet.

Tilbake til England[rediger | rediger kilde]

Elphinstone reiste tilbake til England i 1829, etter et intervall på to års reiser, og fortsatte å ha innflytelse i offentlige saker. Han avslo to ganger tilbudet om stillingen som generalguvernør av India, siden han prioriterte å fullføre sitt tobinds verk History of India (1841). Det tar for seg hinduismens og islams perioder og er den dag i dag et verk med stor autoritet. Han døde i Surrey i England 20. november 1859.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • J.S. Cotton: Mountstuart Elphinstone ("Rulers of India" series), (1892)
  • T.E. Colebrooke: Life of Mountstuart Elphinstone (1884)
  • G.W. Forrest: Official Writings of Mountstuart Elphinstone (1884)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Evan Nepean 
Guvernør i Bombay
Etterfølger:
 John Malcolm