Monaryggen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Monaryggen sett fra luften. Riksvei 22 i forgrunnen, til venstre fylkesvei 128 (gamle E18)

Monaryggen er en tre - fire kilometer lang grusås på grensen mellom kommunene Eidsberg og Trøgstad i Østfold. Ryggen ble dannet i slutten av siste istid i forbindelse med avsmeltningen i Ås-Ski-trinnet, for ca. 9-10 000 år siden.

Monaryggen ruver 80 meter over terrenget rundt. Ryggen er dannet som et vifteformet delta utenfor isbreeen. Et delta er en avsetning av løsmasser. Slike dannes der en elv renner ut i stillestående vann. Trolig ble deltaet bygd helt opp til havets overflate, 208 meter over dagens havnivå. Derfor er ryggen flat midt oppå. Skråningen på innsiden ble støttet opp av isfronten, så den er brattere enn den på utsiden. I de mange grustakene kan vi se hvordan massene ligger lagvis og heller mot sør.

Ved Mysen og Eidsberg er landskapet flere steder brutt opp i en rekke små, bratte bekkedaler, raviner. Dette ravinelandskapet er dannet ved at rennende vann har gravd i avsetningene utenfor Monaryggen.

Lokalt blir Monaryggen ofte referert til som «morenen», men dette er ikke helt korrekt. Det ligger morenemasser i bunnen av den, men det alt vesentlige er glasifluvial dannelse; en grusrygg som er spylt opp av en kraftig smeltevannsstrøm. En må forestille seg en elv mange ganger Glommas størrelse som har kommet nordfra og lagt fra seg utallige kubikkmeter med løsmasser.

Monaryggen er den største formasjonen av sitt slag i hele Nord-Europa, men er nå svært redusert av flere store massetak og utbygging av E 18, som går tvers gjennom den. Eidsberg kommune har i den siste kommuneplanen søkt å bevare ett segment av ryggen intakt slik at profilen er intakt både på distal- og proksimalsiden. Det er også flere gravfelt fra jernalderen oppe på ryggen og i sørhellingen.

Eidsberg kommune har med hjelp fra Riksantikvaren og Direktoratet for mineralforvaltning, fylkesmannen og fylkeskommunen vedtatt en kommunedelplan for området. Hovedelementene i planen er: a) eggen/opprinnelige silhuetten bevares, b) det åpnes for mer grusuttak innenfor planområdet enn opprinnelig signalisert, c) vi åpner for et utvidet næringsområde d) konsekvensbeskrivelser og e) hensyn til kulturminner tydeliggjøres.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.
  • Tormod Klemsdal: Landformene i Østfold. Natur i Østfold 21. 2002.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]