Mirabeau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mirabeau

Honoré Gabriel Riqueti, grev Mirabeau, oftest kalt Mirabeau, (født 9. mars 1749 i Bignon-Mirabeau, død 2. april 1791 i Paris) var en fransk skribent, diplomat og politiker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mirabeau var sønn av Victor de Riquetti Marquis de Mirabeau. Som barn vakte han oppsikt både ved sin store klokskap og sitt overmåte utiltalende utseende, især etter at han hadde haft kopper. Forholdet mellem hans far og mor var dårlig, og da faren mente at gutten slektet på moren, viste han ham lite velvilje.

Ung mann, voksenliv[rediger | rediger kilde]

Etter en noe forsømt undervisningstid ble Mirabeau i 1767 soldat og snart etter offiwer. Han kom i konflikt med sin oberst. Det sendte ham ett års fengsel 176869, og kort etter han var løslatt, kom han i en duell. Han deltok i erobringen av Korsika, der han viste stor dyktighet.

I 1772 giftet han seg med en adelig dame. Han skaffet seg etterhvert ved sitt uregelmæssige liv en stor gjeld, og forholdet til faren var meget spent. I 1774 ble han arrestert etter et sammenstøt med en adelsmann; en tid levde han så fritt som fange at han i 1775 kunne skrive og få offentliggjort sin Essai sur le despotisme, et kritisk skrift om det franske enevelde. Men det ble oppdaget at han var forfatteren, og behandlingen av ham ble strengere. I 1776 flyktete han imidlertid sammen med sin elskerinne, Madame Monnier.

Han oppholdt seg så en tid i utlandet og ble frimurer. I 1777 blev han imidlertid atter arrestert og dømt for bortførelsen av Madame Monnier. Han ble dømt til døden i absentia, utlevert fra Nederland og satt i Vincennes-fengselet fra 1777 til 1780. I fengselet skrev han brev til sin medsammensvorne, som ble publisert etter hans død som Lettres à Sophie. Disse brevene rager høyt i sjangeren lidenskapelige kjærlighetsbrev.

Grev Mirabeau var påvirket av opplysningstidens idealer, og forakta sin egen stand, som han mente hadde utspilt sin rolle. Han lot seg velge som representant for tredjestanden (fra Aix og Marseille) til stenderforsamlingen 1789. Med sin sikre bedømmelse av den politiske situasjonen og sine store talegaver ble han raskt en leder for «les tiers» under forhandlingene i Versailles. Da kongen 23. juni sendte vakter for å fjerne tredjestanden fra møtesalen, var det Mirabeau som uttalte: «Gå og si til de som har sendt Dem at vi er her med folkets vilje, og vi forlater bare våre plasser for bajonettene.»

Under de avsluttende forhandlingene ble Mirabeaus ord til kong Ludvig XVI stående som avslutningen av eneveldet i Frankrike: «Herre konge, De er en fremmed i denne forsamling. De har ikke rett til å tale her.» Utsagnet til tross forble Mirabeau overbevist rojalist like til det siste. Han ønsket et konstitusjonelt monarki, og oppfordret kongen til å forsone seg med de revolusjonære kreftene. En tid arbeidet han også i hemmelighet for kongen. Jakobinerne fattet mistanke til ham, og han mistet etter hvert sin lederstilling blant de revolusjonære.

Da han døde brått i 1791, fikk han en storslått statsbegravelse og ble stedt til hvile i Panthéon. Joseph-Antoine Cerutti gav eulogien.

I 1793 kom brevene hans – som viste at han under revolusjonen hadde vært kongelig agent – for en dag. Han ble fjernet fra Panthéon og asken hans ble strødd i Paris-kloakken.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Discours (5 bd., 1791–92)
  • Lettres à Sophie (1792)
Commons Commons: Honoré Mirabeau – bilder, video eller lyd

Kjente taler[rediger | rediger kilde]

  • 10. mai 1789: Sur la liberté de la presse
  • 26. september 1789 : Sur la Contribution du quart
  • 20. og 22. mai 1790: Sur le Droit de paix et de guerre
  • November 1790 og januar 1791: Sur la Constitution civile du clergé
  • Februar 1791: Sur l'Emigration