Mir Jafar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lord Robert Clivetreffer Mir Jafar efter slaget ved Plassey, malt av Francis Hyneman, ca. 1762.

Sayyid Mir Muhammed Jafar Ali Khan (1691-5. februar 1765), formell tittel Shuja ul-Mulk, Hashim ud-Daula, Nawab Ja'afar 'Ali Khan Bahadur, Mahabat Jang, vanligvis kjent som kun Mir Jafar, var en arabisk-indisk eventyrer og offiser som ble nawab av Bengal, Bihar og Orissa under det britiske styret der. Han er i India regnet som en forræder på grunn av hans rolle i å styrte Bengals siste uavhengige nawab, Siraj ud-Daulah, og hans bidrag til bengalernes nederlag i slaget ved Plassey. Han er for indere ofte kjent som Gaddar-e-Hind (Indias forræder), mens på bengali og urdu er ordet "mirjafar" eller "meer jafar" et synonym for forræder på lik linje med Quisling, Benedict Arnold og Philippe Pétain.


Forgjenger:
 Siraj ud-Daulah 
Flag of the Mughal Empire.svg
Nawab av Bengal

Etterfølger:
 Mir Qasim 


Forgjenger:
 Mir Qasim 
Flag of the Mughal Empire.svg
Nawab av Bengal

Etterfølger:
 Najimuddin Ali Khan