Nawab

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bahadur Khanji III, nawab av Junagadh 1882–1892, omgitt av sine embetsmenn

Nawab, også skrevet nawwab, er en indisk fyrstetittel. Ordet er urdu for «stedfortreder» og kommer fra arabisk via persisk.

Tittelen kom i bruk som tittel for høytstående embetsmenn, som visekonger eller guvernører, i Mogulriket,[1] det muslimske riket som dominerte India fram til 1857. Tittelen gikk over til å bli en adelstittel og etter hvert også en fyrstetittel for herskerne i flere av de indiske fyrstestatene. Tittelen ble bare anvendt i de tilfeller fyrsten var muslim. Hinduistiske herskere kunne blant annet bære tittelen maharaja.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ C.E. Bosworth: «Nawwāb , Nawāb», i Encyclopaedia of Islam, andre utgave, Leiden: Brill, 2010.
  2. ^ Roper Lethbridge: The golden book of India. A genealogical and biographical dictionary of the ruling princes, chiefs, nobles, and other personages, titled or decorated, of the Indian empire, London: Macmillan, 1893, s. xiv.