Mimar Sinan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Muligens Mimar Sinan (til venstre) ved gravstedet til Sultan Süleyman I. 1566

Koca Mimar Sinan Ağa (født 15. april 1489, død 17. juli 1588, kortform: Mimar Sinan) var en osmansk arkitekt, sjefsarkitekt for sultanene Selim I, Süleiman I, Selim II og Murad III. Mesterverket hans regnes å være Selimiyemoskeen i Edirne, sjøl om det mest berømte er Süleymaniye i Istanbul.

Etter å ha fått utdanning som arkitekt og ingeniør deltok Sinan fra 1514 som medlem av ingeniørkorpset i militære felttog mot sør og øst. Etter at de ottomanske styrkene hadde erobra Kairo, ble Sinan utnevnt til sjefsarkitekt. Under et felttog mot Persia bygde han skip for hæren, beregna på å krysse Vansjøen. For denne innsatsen ble han utnevnt til Haseki'i i sultanens livgarde.

Sinans første sivile arbeid var Şehzademoskeen fra 1548. I 1550 begynte han arbeidet på det store Süleymaniye-komplekset i Konstantinopel. Han har tegna en lang rekke moskeer og bygninger i og omkring Istanbul, som Selimiyemoskeen i Edirne, Kadirga Sokullu-moskeen og Rüstem Paşa-moskeen i Istanbul. Han har også tegna Taqiyya al-Sulaimaniyya i Damaskus.

I alt er Sinan tilskrevet

  • 84 større moskeer (çami),
  • 52 mindre moskeer(mescit),
  • 57 universiteter,
  • 41 bad (hamam).
  • 35 palasser (saray),
  • 22 mausoleer (türbe),
  • 20 karavaneseraier (kervansaray; han),
  • 17 offentlige kjøkken (imaret),
  • 8 bruer,
  • 8 lagerhus
  • 7 skoler (medrese),
  • 6 akvedukter og
  • 3 hospitaler (darüşşifa)

Sinan er gravlagt utenfor murene av Süleymainye i Istanbul, i gata Mimar Sinan Caddesi, som er oppkalt etter han.

Et krater på Merkur er oppkalt etter Sinan.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Mimar Sinan – bilder, video eller lyd